JAN TYSTAD

Han ble ikke dømt for drapene, men han ble dømt for å ha planlagt dem og for å ha ledet en illegal organisasjon. Begge deler er straffbart i Irland, selv om bomben ble passert i en nordirsk by. I dag er det ventet at planleggeren vil bli dømt til mange års fengsel. Det skandaløse er at de som plasserte bomben i Omagh fortsatt er på frifot, selv om politiet kjenner navnene, som har vært offentliggjort i britisk presse og fjernsyn.

Bomben

Bomben ble plassert på en lørdag i den verste handletiden. Politiet fikk et kort og villedende varsel og jaget de handlende i feil retning. De ble dirigert i retning av bomben, som drepte 29 og skadde om lag 100 mennesker. Både katolikker og protestanter ble drept, bomben var bare plassert for å skape frykt og vise hva utbryterne i Real IRA kunne klare å gjøre av skader.

Britisk terrorpoliti, det såkalte Special Branch hadde mottatt to advarsler om at Omagh kom til å bli et bombemål, de varslet ikke det lokale politi og er blitt sterkt kritisert for dette. Mange spekulasjoner er kommet frem omkring denne polititabben, en går ut på at Special Branch var redd for å røpe eller skade sine agenter innenfor organisasjonen.

FBI-agent

Det var en amerikansk forretningsmann som var hovedvitne mot Real IRA-sjefen. Forretningsmannen David Rupert infiltrerte organisasjonen fordi han var opprørt over terroren disse nordirene drev med. Han skrev ned alle detaljer om møter og om planleggingen som McKevitt ledet. Han kunne også fortelle at denne organisasjonen hadde planlagt en serie bombeangrep i London for å straffe Labour-regjeringen.

Planene for en serie bomber i London ble aldri noe av fordi Real IRA manglet penger. De satte sitt håp til Saddam Hussein i Irak, men han ville ikke finansiere virksomheten, de fikk også avslag da de besøkte oberst Khadaffi i Libya.

Michael McKevitt er en hensynsløs terrorist. Han gikk ut av The Provisional IRA etter at Gerry Adams og Martin Mcguinness startet fredsprosessen, og dannet da sin egen utbrytergruppe.

Etterlatte

De etterlatte etter ofrene fra Omagh-bomben planlegger en sivil rettssak mot dem som er utpekt som bombemenn. De vil forsøke å legge frem bevis for retten, noe som politiet ikke kan overse. Hvis de har gode nok bevis, må påtalemyndigheten gå til strafferettssak mot bombemennene, mener de etterlatte. De fortsetter å samle inn penger fordi rettssaken mot terroristene vil koste dem 115 millioner kroner.