Piloter må gjennom medisinsk helsesjekk regelmessig, hos leger som er spesialutdannet for å undersøke flygere. Det finnes imidlertid ingen krav til systematisk testing for tegn på psykiske lidelser. Det er opp til pilotene selv, og deres kollegaer, å melde fra om noe er galt.

— Piloter er pålagt i henhold til luftfartsloven å være såkalt «fit for flight». sier Petter Førde, som er leder i Den norske pilotforeningen.

— Vi er pliktig til å si fra, og har rett og slett ikke lov å gå på jobb, hvis vi ikke er mentalt eller fysisk skikket.

Snakker ut

Åpenhet og kommunikasjon mellom medlemmene i crewet er det viktigste sikkerhetsnettet for å oppdage om noe er galt, sier Førde.

— Hvordan fungerer det dersom dere oppdager at en kollega er syk, har det vanskelig eller sliter med depresjon eller andre ting?

— Hvis en kollega synes at man oppfører seg merkelig, så må vi ta en runde om det. Vi har rutiner på at vi sitter sammen og snakker om hvordan vi har det før arbeidsdagen begynner. Det er rett og slett for å få et inntrykk av hvordan kollegaene har det, å fange opp våre kollegaers sinnstemning.

Førde sier det er spesielt viktig å opprettholde en åpenhetskultur.

— Hvis noe trøbler deg eller møter utfordringer så er det viktig å vite at du kan si fra til dem du jobber med. Det skal aldri være sånn at de ansatte føler at de ikke tør å si fra.

Norske piloter går til legesjekk en gang i året, hos leger som er tilleggsutdannet som flyleger.

— Flylegen prater gjerne også litt om hvordan går det med deg, men hele sjekken er over på en halvtimes tid, sier Førde.

Deprimert pilot

Mange medier har spekulert i om det var den tyske piloten Andreas Lubitz mentale tilstand som fikk ham til å krasje Germanwings-flyet ned i de franske alpene tirsdag formiddag. Lubitz hadde et tidlig avbrekk i flygerutdannelsen på grunn av

depresjon og stress, meldte tyske medier.

Flere eksperter etterlyser nå en tettere oppfølgning og et sikkerhetsnett for piloter også når det gjelder mental helse. Mange påpeker at det ikke er noen incentiver for pilotene til å rapportere at de har problemer. Tvert imot: slik systemet er i dag i de fleste land, vil de bare stå i fare for å miste jobben, sier Scott Shappell, som er professor ved Embry-Riddle Aeronautics University, til Time Magazine. En psykiater som behandler flyvere for depresjon, angst og alkoholisme sier at bare rundt halvparten av pasientene hans sa fra selv om tilstanden sin. Den andre halvparten havnet i behandling etter at de ble innrapportert av andre.

— Jeg skulle ønske at vi hadde et bedre grep om denne problemstillingen, fordi det er en av de vanskeligste i flymedisinen, sier den finske eksperten Alpo Vuorio, til Time.

Økt press

Mens pilotene får lite profesjonell oppfølgning når det gjelder stressmestring og mental helse, er mange bekymret for det økende presset de utsettes for.

— Vi har en helt annen hverdag nå enn tidligere, sier Førde.

— Vi har sett den utviklingen over noen år og dette har bekymret bransjen. Kanskje man skal stoppe opp og si: hvor billig skal egentlig flyprisene bli?

Han mener myndighetene har hatt en lett jobb å gjøre tidligere fordi de har hatt flyselskaper som har vært trauste og solide, med en god sikkerhetskultur.

— Men utviklingen gjennom de siste ti årene, med jaget etter å kutte kostnader, gjør at denne sikkerhetskulturen får dårligere vilkår. Nå må myndigheter og tilsyn følge litt mer med, de må komme på banen og ta våre bekymringer på alvor. Dette handler ikke om lønn for oss, men det har med trygghet og forutsigbarhet å gjøre.

Ser etter personlighet

Piloter blir testet grundig før de får fast jobb i et stort flyselskap. Såkalte aviasjonspsykologer undersøker blant annet kognitive og verbale evner, koordinasjon og logisk sans, i tillegg til å gjøre personlighetstester, forteller Dr. Diane Damos, som har jobbet med utvelgelse og testing av piloter i mange år, og har utviklet pilottester for det amerikanske forsvaret.

— Når man ansetter piloter ser man etter visse trekk. Det aller viktigste er at en pilot er samvittighetsfull, nøye med detaljer og ikke er nevrotisk, sier Damos til BT.

— Piloter er ofte utadvendte til et visst punkt, men det er en grense. Hvis partyfaktoren blir for høy, egner de seg ikke.

Robuste typer

Personlighetstestene teller mye når flyselskaper skal ansette piloter, sier aviasjonspsykologen.

— De som blir piloter og slipper gjennom nåløyet er generelt veldig robuste typer. De må dessuten gjennom medisinske tester jevnlig, som også inkluderer spørsmål om mental helse. Men det er klart at all verdens tester ikke kan eliminere risiko fullstendig, sier hun.

Samtidig mener Damos at piloter som med overlegg krasjer fly, er svært sjelden.

— Jeg kjenner bare til ett tilfelle der man vet med full sikkerhet at piloten på en kommersiell flight begikk selvmord. I alle de andre krasjene er konklusjonene forbundet med en del tvil, sier Damos.

Piloteksperten mener pilotenes fagforeninger spiller en svært viktig rolle.

— Fagforeningene er det viktigste organet vi har for å forsikre oss om at pilotene får den hjelpen de trenger, og at kollegaer sier fra og hjelper til, sier hun.