• Det blir ikke noe vakkert skue, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen om den amerikanske dragkampen om gjeld og budsjettkutt de neste par månedene.

I ellevte time fikk den amerikanske kongressen på plass avtalen som gjorde at de unngikk å havne utenfor det såkalte budsjettstupet ved årsskiftet. De fryktede stupet ville innebære skatteøkning for alle kombinert med kraftige offentlige utgiftskutt, skriver Aftenposten.no.

Børsene opp

Avtalen begge kamre i Kongressen til slutt gikk med på, er likevel ikke så vidtrekkende som mange hadde ønsket seg, selv om verdens børser har reagert positivt i dag.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities minner om at politikerne faktisk klarte å øke statens inntekter gjennom både økt skatt for de rikeste, økt trygdeavgift og og arveavgift.

— Man har klart å ta beslutninger om skatteøkninger som er viktige, selv om det var sterk politisk splittelse. Det kunne endt mye verre. Man kunne endt uten at man ble enige om en skattepakke. Og man kunne endt med mye større innstramninger, som ingen mener er riktige i dagens situasjon. Hvis man er skuffet i dag, hadde man for høye forventninger, sier Andreassen.

Kjøpt seg tid

— Grunnen til at markedene stiger, er at man ble enige om noe, man klarte å ta beslutninger som var vonde og vanskelige og man klarte å splitte det republikanske partiet, fortsetter han.

De amerikanske politikerne har kjøpt seg tid. I løpet av to måneder må de finne måter å spare penger. Da blir det en ny diskusjon rundt gjeldstaket, altså grensen for hvor mye USA kan låne.

— De kan trekke et lettelsens sukk i dag, men ikke for godt. De må gjøre nye harde tak i løpet av to måneder. Hvis de ikke øker gjeldstaket, vil ikke staten klare å innfri sine forpliktelser, sier Andreassen.

OPPGANG: På New York-børsen var det oppgang etter kaoset og kompromisset om budsjettstupet.
Seth Wenig, AP

Harde tak

Han peker på at det blir nye harde kutt-forhandlinger mellom demokrater og republikanere.

— Demokratene vil kreve forsvarskutt, mens republikanerne vil kreve kutt andre steder. Det blir ikke noe vakkert skue, sier Andreassen.

Han tror at politikerne vil vente til siste slutt før de klarer å bli enige om noe også neste gang.

— Når man kommer til kanten av stupet og kanskje en fot utenfor, klarer man å ta beslutninger. Det nok det vi vil se fremover også, sier han.

- Hva betyr nyttårsavtalen for verdensøkonomien?

— Det gjør at risikoen for en megasmell i amerikanske økonomi er redusert, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Stanger i gjeldstaket

Seniorforsker Svein Melby ved Senter for transatlantiske studier sier at kongress-medlemmene ikke har klart å gjøre noe med det grunnleggende problemet i amerikansk økonomi: den enorme gjelden og underskuddet på statsbudsjettet. Gjelden er nå på over 16.000 milliarder dollar.

— Hovedproblemstillingen er jo å få brakt større grad av balanse i statshusholdet i USA og dempe behovet for å låne. Det er der den store uenigheten kommer, for republikanerne vil primært gjøre noe med utgiftssiden mens demokratene mener det også må dras inn mer penger til statskassen, sier Melby.

Ingen seierherre

- Kan noen innkassere avtalen som en seier?

— De prøver nok hver på sin måte å fremstille det som en seier for seg. Obama har jo fått gjennomslag for skatteøkning for de rikeste. Men resultatet er mer et uttrykk for at politikerne i Washington ikke klarer å fatte vedtak som går løs på det store underskuddsproblemet. Det er mer en falitterklæring for den amerikanske politiske beslutningsprosessen. Å forlenge skattesatsene for 99 prosent av befolkningen er det eneste man har klart. Man har bare sparket boksen lenger ned i gaten, sier Melby.

Giftig atmosfære

Han sier at amerikanerne er avhengig av at politikerne klarer å bli enige om brede kompromiss i denne typen saker. Men det er vanskelig i den polariserte og «forgiftede politiske atmosfæren» mellom president Obama og republikanerne, sier Melby.

— Jeg har aldri opplevd en tøffere og mer negativ atmosfære enn nå. Det er så mye bitterhet og polarisering. Skal man få til en avtale, må man ha en viss gjensidig tillit.