Tilhengere lytter mens president Barack Obama taler på et valgmøte på Temple University i Philadelphia.
NTB SCANPIX

Meningsmålingene i forkant av valget har lenge vært entydige og gått i Republikanernes favør, og det samme gjør analysene til dem som finleser dem.Republikanerne har nå 69 prosent sjanse til å vinne flertall i Senatet, mens Demokratene bare har 31 prosent sjanse, mener The New York Times.

Ifølge avisens analyse er det mest sannsynlige utfallet av valget at Republikanerne ender med 52 representanter mot Demokratenes 48. Demokratene har i dag 55 senatorer, inkludert to uavhengige, mot Republikanernes 45.

Valget til Representantenes hus er det knyttet mindre spenning til. Der har Republikanerne i dag 233 representanter mot Demokratenes 199. Washington Post tror Republikanerne får 243 representanter og dermed styrker sitt flertall ytterligere.

— Stemningen har satt seg, og den er dårlig, sier en meningsmåler hos Demokratene til Washington Post og peker på at støtten blant uavhengige og eldre har begynt å synke.

Økt ledelse

I flere av delstatene der kampen har vært hard, har den republikanske kandidaten de siste dagene tatt en statistisk betydelig ledelse.

Det gjelder i Iowa, der en lokal måling viser Josi Ernst med en ledelse på 7 prosentpoeng over sittende senator Bruce Braley, og Colorado, der Cory Gardner ifølge RealClearPolitics leder med 3,9 prosentpoeng over senator Mark Udall.

Også i Kentucky, Georgia, Louisiana og Alaska er tendensen økende oppslutning om republikanske kandidater, mens demokratene Kay Hagan i North Carolina og Jeanne Shaheen i New Hampshire begge ser ut til å befeste sin knappe ledelse.

Men Kansas går mot strømmen. Der leder uavhengige Greg Orman knapt over den republikanske veteranen Pat Roberts, noe ekspertene mener skyldes frustrasjon over en overdose Tea Party-inspirert politikk under den republikanske guvernøren.

Håper på frammøte

Demokratenes siste håp er at frammøtet skal bli bedre enn det pleier, og partiet har derfor de siste dagene satt inn et ekstra støt mot tradisjonelle demokratiske velgergrupper, som svarte og kvinner.

Samtidig forbereder begge partier seg på muligheten for at det ikke er klart før på nyåret hvem som får flertall i Senatet fordi Georgia og Louisiana krever at vinneren får over 50 prosent av stemmene.

I begge statene er det flere kandidater, og det er derfor store muligheter for en ny omgang med de to som får flest stemmer. Det ville utløse en frenetisk valgkamp konsentrert om de to delstatene, særlig om flertallet avgjøres av en av dem.

Upopulær president

En hovedårsak til at det er blitt så vanskelig for Demokratene, er den rekordlave oppslutningen om president Barack Obama som mange velgere oppfatter som vinglete og ubesluttsom.

Sen respons på trusselen fra IS i Irak og Syria, strømmen av barneflyktninger fra Mellom-Amerika, skandaler i skatteetaten IRS og Secret Service, helsereformen, angrepet på konsulatet i Benghazi og nå sist ebola-krisen bidrar alle til misnøyen.

Så upopulær er han blitt at han nærmest er blitt tilskuer i valgkampen. De fleste demokratiske kandidatene vil ikke ha støtten hans, og han har bare drevet valgkamp i sikre demokratiske områder.

Den vanskelige balansegangen for demokrater i faresonen er å distansere seg fra Obama for å trekke til seg nødvendige stemmer i midten, og samtidig ikke legge seg ut med det betydelige mindretallet som fortsatt støtter ham i tykt og tynt.

Selv om Republikanerne har hamret løs på helsereformen, er den svært populær blant mange av dem den er beregnet på, nemlig fattige, lavtlønte, studenter og andre som ikke hadde helseforsikring.)