VIGGO LEPOUTRE RAVN

I det som tradisjonelt kalles USAs bakgård, Latin-Amerika, sitter to presidenter og nyter sin rolle som de slemme guttene som ikke gjør det de får beskjed om.

Slik er oppfatningen i Washington DC, der man for lenge siden er blitt fortrolige med Fidel Castros luner. Nå ser det imidlertid ut til at hans åndsfelle, Venezuelas president Hugo Chavez, skritt for skritt har utviklet seg fra en hodepine til en permanent migrene for USA. Parolene fra Chavez om å bygge opp et mer rettferdig alternativ — sosialistisk selvfølgelig - til USAs økonomiske innflytelse i verdensdelen basert på markedsøkonomi og frihandel, oppfatter USA som en trussel mot stabiliteten og den demokratiske utviklingen i regionen. Anklagene mot Venezuela går bl.a på brudd på menneskerettighetene i form av full kontroll med domstolene og flere medier, foruten regjeringstilhengeres mobbing av og voldsbruk mot opposisjonelle.

Chavez på sin side mener at USAs langvarige innflytelse i regionen ikke har ført med seg bedre vilkår for de fattigste - derfor må det en revolusjon til.

«En moderne form for sosialisme» er hans løsning. Uten at slagordene har fått konkret innhold.

Olje mot leger

Bush-regjeringens tidligere topprådgiver i Latin-Amerika-saker, eksilkubaneren Otto Reich, karakteriserte nylig partnerskapet som regionens «ødeleggende akse» og kritiserte Chavez for å kaste bort dyre oljedråper på et Cuba som etter Fidel Castro ved makten i 46 år, for alvor kjører på pumpene.

— Kombinasjonen av Castros onde genialitet, hans erfaring i politisk krigføring, hans økonomiske desperasjon og Chavez' ubegrensete midler og skjødesløshet, er en fare for freden i verdensdelen, fremholdt Reich.

Mer avdempet i forhold til tidligere var kritikken fra USAs utenriksminister Condoleezza Rice under hennes første rundtur i Latin-Amerika.

Under besøkene i Brasil, Colombia og Chile i slutten av april - land som har en vennligere holdning til USA - begrenset hun seg til å uttrykke velkjent bekymring for utviklingen av demokratiet i Venezuela og en rekke store våpenkjøp Chavez har foretatt.

I stedet arbeidet hun hardt i kulissene for å vinne støtte til den amerikanskstøttede Frihandelssonen for Amerikanske Land (ALCA) som skal fjerne handelshindringene mellom landene i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika med unntak av Cuba, i tillegg til å fremme kandidaturet til sin favoritt i valget av ny formann i Organisasjonen av Amerikanske Stater, OAS.

Nærmest symbolsk fløy Hugo Chavez samtidig på ny til Havanna for å knytte flere vennskapsbånd med Castro i form av nye samarbeidsavtaler om energi, olje og landbruk. Fra før eksporterer Venezuela, verdens femte største oljeeksportør, store mengder billig olje til naboen i nord, mens Cuba til takk sender leger til Venezuelas sterkt trengende helsevesen.

Fornærmet Condoleezza

Under møtet fornærmet Chavez direkte Rice ved å kalle henne «Condolence» i stedet for Condoleezza, kom med nye utfall om at USA planlegger å drepe ham, og truet med å stenge den enorme oljeeksporten til USA. Samtidig oppfordret partnerne de andre latinamerikanske landene om å bli med i det såkalte ALBA (Alternativene Bolivariana de las Americas - etter den sør-amerikanske frihetshelten Simon Bolivar) som er Chavez' sosialistiske alternativ til ALCA. Til nå er det bare Cuba som har blitt med, noe som avspeiler den lunkne holdningen til ALBA i viktige økonomiske tungvektere som Argentina og Brasil som har andre dagsordener og gode grunner til ikke å provosere USA.

Eksperter i latinamerikanske spørsmål avviser da også ALBA som et reelt alternativ for å løse Latin-Amerikas alvorlige fattigdomsproblemer. De karakteriserer ALBA først og fremst som en plattform Chavez vil bruke til å styrke sitt image som regional maktfaktor og venstrefløyens beskytter.

Poulær hjemme

Tilsynelatendehar det sin betydning. Ikke minst i hjemlandet Venezuela, der populistiske budskap om å hjelpe de fattige, en karismatisk forbindelse til massene og en nesten ikke-eksisterende opposisjon som tapte alt ved et mislykket kupp mot Chavez i 2002, er det samme som en overveldende støtte til presidenten.

En meningsmåling i begynnelsen av mai viste den til nå største oppslutning om venstrefløyens leder - 70 prosent av innbyggerne mener han gjør en god jobb.

Alt er imidlertid ikke i den skjønneste orden i det oljerike landet. Den antikapitalistiske og antiamerikanske retorikken kan ikke dekke over problemene med fattigdom og korrupsjon som er betydelige til tross for fremskritt i arbeidet med å avskaffe disse samfunnssondene. Og Venezuela er, til tross for utfallene mot USA, fortsatt avhengig av inntektene fra oljesalget til amerikanerne.

Likevel spås Hugo Chavez svært gode sjanser til å bli gjenvalgt i 2006. Skjer det, vil det neppe bli hilst velkommen i USA.

«FARLIGE FORBINDELSER»: Fidel Castros genialitet, erfaring i politisk krigføring, økonomiske desperasjon, og Hugo Chavez' ubegrensete midler og skjødesløshet, er en farlig kombinasjon for freden i verdensdelen, mener USA.<p/> FOTO: CLAUDIA DAUT, REUTERS