JAN TYSTAD

Sri Lanka

— Excuse me, Sir (unnskyld meg min herre) jeg vil bare si at de norske fredsforhandlingene har vært en velsignelse. Fred er det vi ønsker, og vi håper den vil vare lenge, sier Rosey Piyaseeli.

Hun driver butikk i badebyen Bentota, der broren og sønnen selger sine fargerike masker, skåret ut i tre. Hun sier «unnskyld» foran alle svarene, slik de gjorde det i kolonitiden da hun var ung.

Turistruten

Rosey Piyaseelis begeistring for fredsprosessen er typisk i de fredelige delene av Sri Lanka. En av direktørene på hotellet Bentota Beach Hote, Janice Gunneratne, sier at fredsprosessen har forvandlet deres tilværelse. Mens krigen varte hadde de problemer, nå strømmer turistene til.

— Det kom 500.000 i fjor, og i år kommer det omtrent 600.000 ifølge de siste beregningene. Noen dager har vi ikke nok hotellrom, men vi håper og ber om at våpenhvilen skal vare og at vi får bygd flere hoteller, sier Gunneratne. Vi har reist langs den typiske turistruten i de fredelige delene av den såkalte «paradisøyen».

Fra Colombo, via fiskebyen Negombo, hvor de tørker fiskefangsten på den varme sanden og til de gamle hovedstedene Anuradhapura og Kandy og opp i fjellene til teplantasjene rundt Nuwara Eliya. Vi har besøkt naturreservater og dyreparker. I Bentota ble det tid til å bade i det varme, Indiahavet.

Kontrast

Mens folk flest gleder seg, er tonene fra politikerne annerledes. Regjeringen har i flere uttalelser antydet at de norske forhandlerne ikke gjør jobben sin. De norske forhandlerne kritiserer ikke tamilene nok for alle brudd på våpenhvileavtalen. Kampen og drapene fortsetter mellom de to fløyene av tamiltigre og rekrutteringen av barnesoldater er trappet opp.

Tamilene er heller ikke fornøyd med at fredsforhandlingene har vært fastlåst siden april 2003.

Lederen for tamiltigrene (LTTE), Velupillai Pirapaharan sa i sin tale på Heltenes Dag for to uker siden, at han krever nye forhandlinger på grunnlag av ISGA (Interim Self-Governing Authority). ISGA er tamilenes forslag til en midlertidig administrasjon mens man forhandler seg frem til en endelig avtale. President Kumaratunge Bandaranaike insisterer på at nye forhandlinger må gjelde en endelig løsning, ikke noen midlertidig ordning.

Truer

Tamillederen Pirapaharan kom med klare trusler i sin tale, enten godtar regjeringen LTTEs forslag eller så blir det krig: «Vi kan ikke fortsette å leve i et politisk vakuum uten en midlertidig løsning eller en endelig avtale og i en utrygg fredssituasjon.

Den singalesiske nasjonen vil verken assimilere eller integrere vårt folk, slik at de kan leve i harmoni med andre, heller ikke tillater de oss uavhengighet. Vi kan ikke fortsette å leve i et mørke av usikkerhet, uten frihet, uten frigjøring... Hvis ikke den singalesiske regjering lytter til våre krav, har vi ikke annet valg enn å trappe opp frigjøringskampen for vår nasjon».

Valget

I Colombo frykter mange at president Chandrika Bandaranaike forsøker å forhale fredsprosessen fordi hun vil beholde makten og er helt avhengig av koalisjonspartneren JVP.

Presidenten overtok tidligere i år flere departementer og mer makt, og skrev ut nyvalg. Resultatet ble en koalisjonsregjering der hennes parti Folkets Parti og det nasjonalistiske JVP-partiet gikk inn i en koalisjonsregjering. JVP-partiet er kjent for sin uforsonlige holdning til tamilene.

Presidenten og hennes regjering har ikke hastverk med å gjenoppta fredsforhandlingene, tvert om håper de tamilene vil bli enda mer splittet og svakere.

Presidentens mål er å omgjøre grunnloven, slik at presidentstillingen bli endret. Presidenten skal ikke ha politisk makt, den skal ligge hos statsministeren. Chandrika Bandaranaike leder det største partiet og vil dermed kunne beholde makten som statsminister. Etter nåværende grunnlov må hun gå av i 2006, da har hun vært president i 12 år og det er det lengste noen kan sitte.

Rikdom

Turistene er tilbake på Sri Lanka, men bare i de singalesiske områdene. Ingen større reiseselskaper drar til tamilske områder, som dermed mister denne viktige inntektskilden. LTTE ønsker å få mer hjelp til å bygge landet, men det kan bare skje hvis fredsprosessen blir gjenopptatt og det blir opprettet en midlertidig administrasjon for tamilske områder.

Sri Lankas fredelige deler i sør, vest og i fjellene midt på øyen, har utrolig mange reisemål. Dyreliv med elefanter, aper, dådyr og leoparder kan ses i naturreservater - elefantene går fritt langs veiene og setter farge på landskapet. Et «barnehjem» for foreldreløse elefanter eller skadde elefanter finner man i Pinnawala, ikke langt fra Kandy. Her finner man elefanter som er skadd, eller som har mistet foreldrene. En elefant har mistet en fot på grunn av en landmine. Langs veien fra Kandy til Nuwara Eliya, kjører man gjennom et storslagent fjellandskap som er grønt og grøderikt helt opp i 3000 meters høyde. Her ligger teplantasjene på rekke og rad, de fleste eid av store britiske selskaper. Det er omvisning på de fleste plantasjene og kommer man opp på Hortons Plain, er man høyt til fjells og kan vandre lange turer og studere fugleliv og dyreliv.

Fred?

Sri Lanka er fortsatt et paradis for turister, men hvor lenge vil det vare? Fredsforhandlingene ble brutt i april 2003 og synes å være vanskelig å ta opp igjen. Håpet er at folk er så trøtt av krigen som varte i 20 år og som drepte 65.000 mennesker, at de tvinger politikerne til forhandlingsbordet.

ØNSKER IKKE FRED: President Kumaratunge Bandaranaike forsøker å forhale fredsprosessen, hun ønsker å beholde makten når presidentperioden er slutt i 2006. FOTO: DAVID LOH, REUTERS/SCANPIX  
IDYLL?: I det grønne beltet på Sri Lanka streifer ville elefanter omkring i reservatene. Men selv elefanter og mennesker kan være i tottene på hverandre på Sri Lanka. FOTO: ANURUDDHA LOKUHAPUARACHCHI, REUTERS
HÅPER PÅ FRED: – Jeg håper freden blir varig. De norske forhandlerne har gjort en god jobb, sier Rosey Piyaseeli i Bentota. FOTO: JAN TYSTAD
TØRKER FISK: På stranden i Ngombo tørkes den saltede fisken 24 timer på den varme sanden, før den selges til oppkjøpere fra innlandet. FOTO: JAN TYSTAD
LEVER AV TURISTER: Langs vestkysten driver mange fiskere sitt yrke fra sine staker i sjøen. De tjener trolig mer på å ta betalt av turister som drar forbi og tar bilder. FOTO: JAN TYSTAD