Det har regnet godt i Afghanistan i vår, og opiumsinnhøstingen har vært travel. Dermed har de hatt det hektisk, en del av dem som ellers ville holdt på med helt andre ting. Den travle innhøstingen presenteres som en av årsakene til at det har vært roligere enn forventet på selvmordsbomberfronten i vår. Det forteller lederen for det norske politiprosjektet i Afghanistan, Knut Berge. Men tallet på selvmordsbombere har økt kraftig, med hele 250 prosent det siste året — ifølge amerikanske opplysninger.

— Det er vanskelig å se at det kan stemme, det høres veldig mye ut, sier Berge.

Eselbomberne

Flere tiår med mer eller mindre intens krigstilstand til tross - selvmordsbombing er ingen tradisjonsrik måte å drive krig på i Afghanistan. «Hendelsene», som det heter, er blitt flere det siste året, selv om tallet varierer. En forklaring som lanseres, er at NATO har lykkes med å svekke Taliban. Det var det forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fikk høre da hun møtte NATO-ambassadør Daan Everst i Kabul mandag. Han fortalte at de tøffe møtene med talibansoldater er blitt sjeldnere. De er erstattet av selvmordsbombere, fjernutløste bomber, esler som kommer luntende - med bomber på. «Asymetrisk krigføring» heter det på fagspråket. Det var det som skjedde i Meymaneh, nord i Afghanistan, for drøye to uker siden. En finsk soldat ble drept, tre nordmenn ble skadet av en bombe langs veien.

Siden har beredskapen vært i helspenn blant de norske styrkene i nord.

— Vi gjør vurderingene med utgangspunkt i etterretning, og den tilsier at vi må være ekstra på vakt nå, sier lederen for den norske stabiliseringsstyrken (Provincial Reconstruction Team, PRT), oberstløytnant Arne Opperud. Han står utenfor det slitne fengselet i Meymaneh, der forsvarsministeren og justisminister Knut Storberget er på besøk. Det er bare det intense nærværet av norske, tungt bevæpnede soldater i ørkenuniform som skaper en følelse av fare. De står langs ruten der bilene med statsrådene kjører, de står på taket av bygninger. Ellers er byen stille, så stille som det blir i en by der eseltransport dominerer. Og det er kvelende varmt. Foran de lave bygningene på andre siden av gaten sitter tre menn i skyggen under et tre. Kvinner i hvite eller blå burkaer haster forbi langs den støvete veikanten, alene, eller i par på to.

Pansret statsråd

De får ikke forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen komme nær. Det regnes som for risikabelt. Mandag ble hun og Knut Storberget fraktet rundt i Kabul i svære, pansrede vogner, med verken inn- eller utsyn.

— Jeg har aldri opplevd å bli fraktet rundt i panservogn før, sier Strøm-Erichsen.

— Frem til januar i 2006 patruljerte vi Kabul i åpne biler, og vinket til folk, sier admiral Jan Reksten, som heller ikke har opplevd en mer truende sikkerhetssituasjon i Kabul siden 2001. Utryggheten og den ustabile sikkerhetssituasjonen kan være prisen for at NATO er kommet så mye lengre militært enn sivilt. Det afghanerne ønsker seg aller mest, er trygghet og sikkerhet. Der strever de utenlandske styrkene med å overbevise mange nok. Den viktigste metoden for å oppnå det, er i arbeidet med gjenoppbyggingen av Afghanistan. Det bekrefter alle som Strøm-Erichsen er i kontakt med på denne turen. Skoler, sykehus, politi, offentlige institusjoner - afghanerne må oppleve at dette blir bedre, og at de kan leve i sikkerhet. Hvis ikke trenger Taliban ikke å argumentere lenge for å hente inn nye rekrutter. Taliban har skapt ro i Afghanistan før, om enn til en høy pris for mange afghanere. Sist noen hørte fra dem, var det altså i et angrep mot blant andre norske soldater i Nord-Afghanistan. De norske militære lederne i Afghanistan er ikke alene om å mene at det vil bli mer av den slags fremover.

PÅ FENGSELSBESØK: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og justisminister Knut Storberget besøkte den nye kvinneavdelingen i fengselet i Meymaneh i går. Med seg hadde de admiral Jan Reksten og oberstløytnant Arne Opperud. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET