Ifølge en regjeringstalsmann var regjeringen og landets sikkerhetsråd samlet for å drøfte alle muligheter, etter at landets medier har oppfordret landets sterke mann, general Pervez Musharraf, til å gå forsiktig fram.

Musharraf har allerede lovet å samarbeide fullt ut i kampen mot internasjonal terrorisme, men har ikke formelt svart på klare amerikanske ønsker om konkrete handlinger fra pakistansk side.

Kilder i Washington framholder at USA har oppfordret Pakistan til å stenge grensen mot Afghanistan, og gi amerikanske fly anledning til å benytte Pakistans luftrom i tilfelle militære aksjoner mot Kabul-regimet.

Taliban har advart Pakistan mot å hjelpe amerikanerne, og Musharraf er havnet i en klemme fordi toneangivende kretser i hans eget land har nær forbindelse med Taliban-lederne, som Pakistan har anerkjent diplomatisk.

Maner til forsiktighet

Pakistans presse maner til forsiktighet, og ber Musharraf om nøye å vurdere konsekvensene av den strategi han til slutt velger. Avisen Jang understreker nødvendigheten av samarbeid med USA, men bare etter at Pakistans ledere har drøftet situasjonen med de religiøse gruppene.

— For Pakistan er dette et av de viktigste øyeblikk i landets historie, skriver Jang, og andre aviser mener Pakistans utenrikspolitiske linje kan være i ferd med å bli snudd helt på hodet.

— Tiden er kommet for Pakistan til å velge side, og valgmulighetene foran oss er ikke bare begrenset og vanskelig, men kan bli ødeleggende for landet – uansett hvilken linje som til slutt blir valgt, skriver avisen The News.

Vanskelig valg

Det blir til slutt general Musharraf som må ta det vanskelige valget. Hvis han velger å åpne Pakistans luftrom for amerikanske jager- og bombefly, vil han ikke bare få Talibans vrede mot seg, men også få de hjemlige islamistene på nakken.

Pakistan nektet å samarbeide med USA etter de dødbringende bombene mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania i 1998, da amerikanerne ønsket å ramme Osama bin Laden inne i Afghanistan.

Kampen mot internasjonal terrorisme representerer også et dilemma for Pakistan i spørsmålet om Kashmir, som har ført til to kriger med India. Lederne i New Delhi anklager Pakistan for å gi militær hjelp til separatistene i Kashmir, mens Islamabad-regjeringen står fast på at de bare gir moralsk støtte.

Men Pakistan har et utall religiøse grupper som blir assosiert med jihad (hellig krig) i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir. Mange av disse gruppene har både ideologisk og forsyningsmessig forbindelse med Taliban-regimet.

Afghanske flyktninger

Lokale sikkerhetsavdelinger i Pakistan sliter også med over to millioner afghanske flyktninger, som har tatt opphold på pakistansk jord i den nordvestlige provinsen, langs grensen mot Afghanistan.

Ethvert angrep fra Pakistan mot Afghanistan kan føre til at flere hundre tusen mennesker i grenseområdene reiser seg mot Pakistans politiske ledelse. Den 2.200 lange grensen mellom de to land er svært åpen og folk på begge sider har felles historie og kultur.

Men tross alle farer og risikomomenter som Musharraf står overfor, har han få reelle valgmuligheter hvis han ønsker å utvikle det gjeldstyngede og økonomisk svake landet han tok kontroll over gjennom et militærkupp for to år siden.

Avisen Dawn skriver at Pakistan kan bli en pariastat, hvis Musharraf nekter å samarbeide med USA i kampen mot terrorismen.

— Hvis Musharraf velger å gå sine egne veier og stå alene i denne nasjonale krisetid, er det ikke bare ham alene som kan komme til å angre på en slik beslutning. Hele landet kan bli nødt til å betale en svært høy pris, skriver avisen.