HEIDI AMSINCKLondon

De dominerte britisk politikk i årtier, men i dagens Storbritannia er De konservative ennå milevidt fra å kunne danne regjering, viser resultatet av torsdagens valg.

Michael Howard tok konsekvensen av tapet og sa at han fratrer så snart partiet er klar til å velge en etterfølger. Vedkommende blir den femte lederen på åtte år.

De konservative har ennå ikke funnet den magiske formularet som kan forvandle dem til et valgbart alternativ til Labour, men ifølge Howard er de nå i det minste begynt på den lange veien tilbake til regjeringsmakten.

Partiet unngikk total ydmykelse i torsdagens valg og vant 33 ekstra plasser i Underhuset. Dermed har De konservative omsider rykket ut av dødvannet fra katastrofevalget i 1997.

Den gangen, under daværende statsminister John Major, vant de bare 165 plasser i Underhuset og forsvant fra store deler av det politiske kartet.

I 2001 gikk det ikke så mye bedre, da forhenværende partileder William Hague bare klarte å føye en plass til bunnscoren.

Nå har De konservative bevist at de kan vinne plasser fra Labour igjen. Men ennå har de ikke kommet over 209 plasser i Underhuset — Labours bunnresultat fra 1983 da Margaret Thatcher var ved makten.

Til tross for den synkende tilliten til Blair blant britene, og selv om de langt på vei satte dagsorden for debatten, var De konservatives valgopplegg ikke nok til å overbevise velgerne. Howards skarpe linje overfor innvandrere og kritikk av Blair for å lyge om Irak skal ha slått tilbake.

Thatchers gamle valgkrets i London, Finchley & Golders Green, forble symbolsk nok på Labours hender i denne omgang.

Men Howard valgte å fokusere på at partiet nå er slått inn på den rette kurs. En valgseier i 2009 eller 2010 er rykket innenfor det muliges rekkevidde. 63-årige Howard sa at han ønsket å gi en ny, yngre leder tid til å forberede seg på å danne regjering til den tid.

GIR SEG: Michael Howard stiller plassen sin som leder for De konservative til disposisjon.

FOTO: REUTERS