MARIT BEATE KASIN

Seli Sakki myser mot sola og ser nesten ut til å ha sovnet der hun står på tunet til hestemannen Håkon Seljelid i Lindås. Hun kikker opp når vi kommer, før hun senker hodet igjen. Magen hennes buler kraftig. Hoppen har gjort sitt for å føre sine gener videre, for i april venter hun føll.

De to gamle, norske hesterasene Nordlandshest/Lyngshest og Dølehest er havnet på FNs listen over utrydningstruete dyrearter. De norske hesterasene er nå avhengig av større bruksinteresse for at stammene skal kunne bevares store og sunne.

— For at rasen skal være levedyktig må

interessen bli større og avlen bedre, mener Håkon Seljelid, som er leder av Avlslaget Vest, rasen Nordlandshest/Lyngshest.

Den første hesten kom til gården Seljelid i 1986, og var en konfirmasjonsgave til sønnen. I dag er det syv Nordlandshest/Lyngshester på gården, og det ventes flere i løpet av våren.

Håkon lokker på de seks hestene. En etter en flokker de seg rundt ham i innhegningen. De er sosiale og rolige, men en jypling skaper litt uro i rekkene. Ettåringen er nysgjerrig og leken. En smakebit av journalistblokken er et spennende alternativ til høy denne dagen.

— Rasen er veldig allsidig og kan brukes til alt fra gårdsarbeid til riding, kjøring og dressur. Den har også et rolig og godt gemytt som passer utmerket for barn, sier Seljelid.

Kritisk til avlsarbeidet

Håkon har jobbet mye for rasen de siste årene, men nå begynner han å gå lei. Han mener at mye av arbeidet til Norsk Hestesenter (NHS) er feil og ikke gagner rasen.

— Det er NHS som har det overordnete ansvaret for avlen i Norge. Jeg mener det er feil at de i så stor grad satser på kun de samme linjene. De anbefaler nesten bare de samme hingstene i avl. På denne måten blir det vanskelig å finne avlshester som ikke er i slekt.

Håkon viser stolt frem den hjemmelagde hestebilen i tunet. Han har bygd om en gammel buss, og innredet den for tre hester og ni personer. Denne bruker han når han reiser rundt i landet på prøver og utstillinger. Han understreker at det er altfor dyrt å få godkjent hestene til avl, og som oftest langt å reise. Enkelte av prøvene krever også at NHS skal ha hestene hos seg flere uker av gangen, uten at eieren får lov til å ha kontakt. Håkon liker ikke å levere fra seg unge hester på denne måten.

— Jeg vil ikke levere fra meg hestene mine til ukjente mennesker i ukevis for testing. Det er mange hester som er blitt ødelagt på den måten.

— Føll er nesten umulig å få solgt for tiden. Prisene varierer veldig rundt i landet, og synker sammen med interessen.

Håkon peker på jyplingen på jordet, som egentlig heter Seli Loke.

— Han her selger jeg ikke før jeg får den prisen jeg vil ha. Faktisk har jeg ikke solgt et eneste føll ennå. Det kan være tøft å selge hester som du har jobbet sammen med i flere år.

Hestene har fått selskap av to Australske Kelpier, små brune gjeterhunder. Voktende ligger de ved siden av hestene, og småbiter av og til i hestenes haser. De store hovene skremmer ikke hundene, selv om de har erfart et hestespark eller to før.

— Det er viktig å bevare denne norske urrasen. Jeg tror det er fint mulig, og alt avhenger av at flere må få øynene opp for Nordlandshesten/Lyngshesten.

Seli Sakki står stor og tung ved gjerdet. Hun kan ha god samvittighet på vegne av sine artsfrender. Føllet som kommer i april bidrar i hvert fall til at flokken på Seljelidgård bare vokser og vokser.