RUNE CHRISTOPHERSEN rune.christophersen@bergens-tidende.no

Søndag kveld besluttet geriljabevegelsen Polisario ikke å gjøre alvor av sin trussel om militære angrep mot marokkanske styrker. Krigstrusselen i området er likevel større enn på flere år.

Forklaringen er at arrangørene av det tradisjonsrike bilracet Paris-Dakar ikke vil endre ruten, som går gjennom Vest-Sahara.

Venter på folkeavstemning Ørkenlandet har vært kontrollert av Marokko siden 1975. Enda lengre har geriljabevegelsen Polisario kjempet for selvstendighet.

FN har gjentatte ganger prøvd å arrangere en folkeavstemning, der Sahara-folket selv får bestemme sitt lands skjebne. Men uenighet mellom Marokko og Polisarios politiske avlegger om hvem som er stemmeberettiget, har så langt forpurret planene.

Konflikten er en uvanlig hard nøtt for FN, som har prøvd å kartlegge det etniske opphavet til hver enkelt innbygger. Det er ingen lett oppgave i et land der flertallet av den opprinnelige befolkningen er nomader, som flytter frem og tilbake over landegrensene.

Afrikas berlinmur Vest-Sahara er i dag delt i to av en ugjennomtrengelig forsvarsmur, bygget av Marokko. Storebroren i nord kontrollerer den vestlige delen av landet, mens Polisario regjerer i øst. Etter den at språkbruken er blitt stadig tøffere fra begge partene den siste tiden, er det høy beredskap på begge sider av fronten.

Langs hver side av muren, som strekker seg på langs gjennom hele landet, ligger det tett med miner. Kanskje så mange som ti millioner, ifølge FN-anslag.

Likevel har våpenhvilen holdt – til nå.

22. desember kunngjorde Polisario at geriljahæren ville gå til militære aksjoner den dagen de 600 kjørerne i bilracet krysset grensen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Bakgrunnen for trusselen er at løpsledelsen dette året bare har forholdt seg til marokkanske myndigheter, og ikke til den politiske fløyen av frigjøringsbevegelsen.

Flyktninger på 26. året Løpet går gjennom den marokkansk-kontrollerte delen av Vest-Sahara – fra Goulimime via Smara til Mauritania.

Søndag krysset kjørerne grensen til Vest-Sahara som planlagt. Men Polisario valgte ikke å gjøre alvor av krigstrusselen – «på oppfordring fra vennlige land som Algerie og USA», som det heter i pressemeldingen.

Det bør alle være glade for – ikke minst de 160.000 flyktningene som i 25 år har levd under kummerlige forhold i ørkenen utenfor Tindouf i Algerie. En oppblussing av krigen nå ville knust håpet deres om å få vende tilbake til Vest-Sahara i overskuelig fremtid. Uansett venter det dem enorme problemer, når de en gang skal tilbake til minefeltet som var deres hjem.