Det er statsminister Kjell Magne Bondevik og Fredsprisvinner Elie Wiesel som har tatt initiativet til dette spesielle seminaret i forkant av årets generaldebatt i FN.

På veien fra idé til realitet har seminaret fått en bredde, innhold og status som kan komme til å plassere det på linje med «hatkonferansen» som Bondevik og Wiesel fikk arrangert i Oslo i 1990.

Det var på denne konferansen en nylig løslatt Nelson Mandela ga tydelige signaler om at han ønsket at hvite og svarte i Sør-Afrika skulle forsones, uansett hvor mye hat apartheidregimet hadde bidratt til.

«Liknende lærdom»

— Jeg håper den forstående konferansen kan gi liknende lærdom. At det kan komme bidrag som gir kampen mot den internasjonale terrorismen nytt innhold, og at vi kan trekke en del konklusjoner som kan bringes inn for FN og andre internasjonale organisasjoner, sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Bergens Tidende. Han er glad for at FNs generalsekretær Kofi Annan holder åpningstalen på konferansen.

Ikke minst ønsker han at den videre diskusjonen om hvordan bekjempe terrorismen ikke bare blir et spørsmål om sikkerhet, men også om hvordan det skal forebygges at terrorhandlinger og terroristorganisasjoner får grobunn.

— Kan vi f eks. skaffe oss kunnskap om hvordan et menneske som er villig til å ofre sitt eget og andres liv, formes, vil dette etter mitt syn være et viktig skritt, sier Bondevik. Han understreker at forebygging av terrorisme på det menneskelige plan, ikke skal erstatte de militære og økonomiske tiltak som er satt i verk i kampen mot terrorisme. Det skal være et viktig tillegg.

Økt FN-rolle

Statsministeren sier at han håper en av konklusjonene fra dette seminaret blir at FN kan få en økt rolle i kampen mot terrorisme.

Bondevik fremholder at status må gjøres opp. Han trekker frem Afghanistan som et eksempel på at det trengs å drøftes hvor verdenssamfunnet står og hvordan man kan komme videre:

— Det begynte med kraftig militær innsats umiddelbart etter 11.september 2001 for å rydde ut terrorismen, deretter gikk det over til juridisk og finansiell bistand. Det må ikke slutte der, vi må også ha andre tiltak å tilby i gjenoppbyggingen av landet, sier statsministeren.

Bondevik sier at han for sin egen del selvsagt er opptatt av hvilken rolle religionen spiller. Han er opprørt over at mange legger så sterk vekt på at religion er en del av årsakene til terrorisme:

— Husk at forsoningsbudskapet er en viktig del av religionene. Jeg mener at religion er en del av løsningen på terrorismen, og ikke en del av problemet, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.

I tillegg til Kofi Annans åpningstale blir det også innlegg av initiativtakerne, statsminister Kjell Magne Bondevik og Elie Wiesel, sammen med Pakistans president Pervez Musharraf.

At nettopp statssjefen i et av verdens viktigste muslimske land, så å si midt i terrorismens skuddlinje, er invitert til å holde et av nøkkelinnleggene, viser ønsket om å bygge bro.

Før konferansen gir seg storpolitikken i vold, knytter det seg stor interesse til paneldiskusjonen mellom fem overlevende ofre fra attentatet i New York 11. September 2001, diskobombingen på Bali og ETA-attentater i Spania. De skal i utgangspunktet snakke om sine opplevelser da det smalt, hvordan de ble rammet, sine følelser og sine ønsker for fremtiden.

«Terrorland»

Stats- og regjeringssjefer fra land rammet av terrorisme preger til nå listen over påmeldte deltakere.

I den grad man skal foreta noen rangering, er Frankrikes president Jacques Chirac - sett med norske øyne - den mest fremtredende sammen med den spanske statsministeren Jose Maria Aznar og Italias statsminister Silvio Berlusconi.

Mer interessant er hvem som i øyeblikket mangler på listen USA, Storbritannia og, kanskje ikke minst, Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

De er også invitert. Etter det BT kjenner til arbeides det intenst for å få til deltakere herfra til konferansen åpner mandag formiddag.