Svensken arbeider ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) og er en av Nordens fremste eksperter på NATO.

Tunander er ikke overrasket over at NATO sliter med å oppfylle sine løfter til Afghanistan og at alliansen — for Iraks del - er ute av stand til å enes om noe mer enn trening av soldater.

— USA og viktige europeiske land, som Tyskland og Frankrike, har helt ulike oppfatninger om hva NATO skal brukes til. I Afghanistan tviler mange på hva alliansen egentlig har å gjøre. Det samme gjelder Irak, som dessuten er en mye mer kontroversiell konflikt, sier Tunander til Bergens Tidende.

Amerikanisert Devold

Han viser til at interessemotsetningene mellom USA og Europa har dype røtter, selv om Irak-krigen har forsterket dem.

— Helt siden 1. verdenskrig har USA sett på fiender som noe man drar langt ut i verden for å bekjempe. Logisk nok, også fordi USA ligger for seg selv i geografien. Europa har historisk hatt nasjonalismen som en «indre» fiende, en trussel på eget kontinent, sier Tunander.

— Derfor EU ble konstruert - for å forebygge nasjonalisme og krig mellom europeiske land. Og derfor er tanken om å gjøre NATO til en global militær aktør, med styrker som skal rykke ut og ordne opp i konflikter, så grunnleggende amerikansk, legger han til.

— Er dette nye konseptet for NATO rotfestet i alliansen nå?

— Nei. En del europeiske land har rett nok «kjøpt» USAs konsept. Ikke minst har Norge gjort det. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold er mer «amerikansk» enn de fleste av sine kolleger i NATO. Men uenigheten består. Der USA påberoper seg retten til selv å definere hva som er rett og galt, og handle deretter, baserer europeerne seg på internasjonal rett og internasjonale institusjoner som FN, sier Ola Tunander.

Ikke døden nær

Striden om NATOs rolle henger nøye sammen med den om Irak-krigen.

— Irak vil nok fortsette å være den sentrale skillelinjen i mange år fremover. Nå er i vi en fase der alle politiske ledere har interesse av å si at konflikten er redusert. Men i praksis ser vi at slik er det ikke. Konflikten er like sterk som før.

— Er NATO i ferd med å dø?

— Organisasjoner har en sterk evne til å overleve selv om forutsetningene endres. Vi vil ha NATO også om 10-20 år. Europa trenger en militær styrke hvis det skjer negative endringer i Russland. Men i forhold til dagens mer realistiske trusselbilde, er spørsmålet hvilket NATO vi vil få. Et NATO som selv rykker ut og «ordner opp», eller NATO som et forum der USA og EU diskuterer hva de gjør hver for seg. Det siste er mest sannsynlig, EU tror jo mer på etterretning og politisamarbeid i kampen mot terrorismen enn militære intervensjoner, sier Ola Tunander.

Avhengig av NATO

— Hva med Norge?

— Norge er et av de mest entusiastiske medlemmene NATO har. Det er logisk, siden Norge er avhengig av NATO for å ha en kanal til internasjonal sikkerhetspolitikk. Hvis Norge holder seg utenfor EU, vil landet havne mer på sidelinjen etter hvert som EU samordner sin sikkerhetspolitikk, i og utenfor NATO.

— Hvor alvorlig er det?

— Noen katastrofe er det neppe. Men det kan i gitte situasjoner være alvorlig. Hvis for eksempel USA og Russland begynner å utvikle politikk sammen i nordområdene, kan ikke Norge bruke EU til å støtte sine interesser, sier professor Ola Tunander.