Natt til torsdag greide endelig NATO å forhandle fram en våpenhvile mellom makedonske myndigheter og albansk gerilja. Nå gjenstår politiske forhandlinger mellom partier som representerer både landets slaviske majoritet og den albanske minoriteten. President Boris Trajkovski mener at våpenhvilen åpner for raske og synlige forhandlingsresultater, så lenge de ikke føler seg presset av albanernes frigjøringshær (UCK). Han tror at avtalen kan være på plass innen 15. juli. Kjernestriden står om hva slags status den albanske minoriteten skal ha i det etnisk splittede samfunnet. Albanerne føler seg diskriminert og krever å bli definert som etnisk gruppe på lik linje med de slaviske makedonerne. Det innebærer blant annet at albansk blir offisielt språk. En avtale er ventet å basere seg på forslag fra en fransk ekspert på konstitusjonell lovgivning. Kontant avvæpning Når avtalen er på plass, får NATO umiddelbart mandat til å utplassere 3.000 soldater for å avvæpne den albanske geriljaen. Operasjonen har fått navnet «Essential Harvest» ý «Nødvendig innhøsting» ý og skal vare i kun én måned. NATO-styrker fra 15 land skal delta, deriblant 700 amerikanske soldater. Det dreier seg om å «gå inn, gjøre jobben og trekke seg ut», ifølge en NATO-offiser. NATOs generalsekretær George Robertson sier våpenhvileavtalen betyr at Makedonia ikke lenger befinner seg ved randen av full krig. Krysser fingrene Både NATO og EU krysser nå fingrene og håper at geriljaen virkelig holder seg til våpenhvilen, som ifølge kilder i UCK ble forhandlet fram under press fra NATOs spesialutsending Peter Feith. Feith har forhandlet med geriljaen i snart to uker. Han spilte også en sentral rolle da albanskættet gerilja ble avvæpnet i Sør-Serbia i mai. Ifølge Feith er geriljaen villig til å levere inn våpen mot at det blir gitt amnesti til alle opprørere som er makedonske statsborgere, samt at de får jobber i politiet og i lokale administrasjoner. Nyhetsbyrået DPA melder imidlertid at Feith også skal ha advart om at ikke alle i UCK er villige til å legge ned våpnene.Trer i kraft fredagVåpenhvilen trer i kraft ved midnatt natt til fredag. Det er den første skikkelige avtalen om å stoppe kampene siden konflikten brøt ut for snart fem måneder siden. I juni brøt en skjør våpenstillstand sammen etter at myndighetene trakk seg fra de politiske forhandlingene og hæren gikk til angrep for å drive ut opprørere i forstaden Aracinovo like ved hovedstaden Skopje. Avtalen ble først undertegnet av UCK ved midnatt onsdag. Torsdag morgen ga de makedonske myndighetene sin tilslutning. Gjennombruddet kom etter at to nye vestlige utsendinger, James Pardew fra USA og Francois Leotar fra EU, kom inn som meklere. Samtidig fortsatte hæren og opprørene å skyte mot hverandre flere steder i det lille landet. Onsdag kveld raste kampene like ved Makedonias nest største by Tetovo, hvor geriljaen hadde rykket fram til en landsby bare 15 minutters gange fra sentrum. Hæren svarte med det tyngste angrepet siden de forsøkte å drive ut opprørerne i mars, ifølge øyenvitner. Natten var roligere, men det foregikk enkelte trefninger ved landsbyen Slupcane, samt rundt Tetovo. Lokale medier meldte at hæren også bombet landsbyen Radusa like ved grensen til Kosovo.