De største partiene i det fransktalende Vallonia og det flamsktalende Flandern, som til sammen utgjør staten Belgia, ble natt til onsdag enige om å danne en overgangsregjering, som formelt blir virksom fra fredag.

Regjeringen skal ledes av den fungerende statsministeren Guy Verhofstadt, som har ledet et forretningsministerium siden hans koalisjon tapte valget i sommer. Nå vil Verhofstadts regjering også kunne ta konstitusjonelle avgjørelser, som har hopet seg opp siden valget.

Vanskelig

Siden i sommer har valgets seierherre, kristeligdemokraten Yves Leterme fra Flandern, gjentatte ganger forsøkt å danne regjering, uten at et levedyktig, konstitusjonelt flertall har vært mulig.

– Det har vært forsøk på å danne regjering, men nå snur vi om til neste side, sier Leterme, som sier partiene nå vil forsøke å opptre samlet

Leterme håper fremdeles å bli landets nye statsminister i mars, når overgangsregjeringens dager er talte.

Tiden fram til da vil bli brukt til å løse den grunnleggende striden som har stått i veien for en Leterme-regjering, nemlig spørsmålet om større regionalt selvstyre.

Kriseregjeringen skal også utarbeide grunnlovsreformer som skal gi mer selvstyre til regionene Flandern og Vallonia.

Det innfløkte belgiske systemet krever at regjeringen har et visst antall representanter både fra Flandern og Vallonia. Men det finnes ikke nasjonale partier i landet, slik at valg alltid etterfølges av koalisjonsforhandlinger mellom vallonske og flamske partier.

Splittet land

Høstens framgangsløse forhandlinger skyldes at partier med krav om mer regionalt selvstyre, som Letermes kristeligdemokrater, vant stort i Flandern, mens partier som ønsker det motsatte seiret i Vallonia.

Kong Albert II, som flere ganger har vært direkte involvert for å få i gang forhandlinger, ba mandag Verhofstadt offisielt om å danne en overgangsregjering. Den ble levedyktig da det siste, nødvendige fransktalende partiet kom om bord onsdag.

Den langvarige regjeringskrisen i Belgia har skapt spekulasjoner om at det allerede språklig og kulturelt svært delte landet kan komme til å bli splittet i to.

Samtidig har den politiske krangelen utløst en Brussel-basert folkebevegelse for belgisk enhet, noe som aldri tidligere har skjedd i det 177 år gamle kongeriket.

THIERRY ROGE