Antallet utpresninger øker, det samme gjør listen over mennesker som trenger beskyttelse.

Den spanske riksavisen El Pais tegner et dystert bilde av situasjonen for den baskiske befolkningen. Etter at etter at terrororganisasjonen ETA opphevet sin selvpålagte våpenhvile i desember 1999, er 24 personer drept i det politiet mener er terroraksjoner.

Store summer Den militante organisasjonen skal i samme periode ha samlet inn store summer i såkalt revolusjonsskatt. Det vil si at privatpersoner og forretningsfolk får beskjed om å betale penger til ETA.

Forretningsmannen Josè Maria Korta lot seg ikke presse til å betale. Den 8. august i fjor ble han drept.

En annen kjent forretningsmann nektet også å betale. I frykt for hva som ville skje, valgte han, i likhet med svært mange andre, å flytte. I dag er verken firmaet hans eller familien å finne i Baskerland.

Hvor mange som mottar trusselbrev vet man ikke. Men ifølge kilder i politiet og i forretningsmiljøet har ETA trolig samlet inn rundt 5.000 millioner pesetas, rundt 270 millioner kroner, bare i løpet av det siste året.

Livsfarlig å nekte Terroristene fastsetter et beløp som de selv mener står i forhold til hva firmaet er verdt. Alle vet at det er meget farlig å nekte å betale og enda farligere å sladre om at man har fått slike krav.

Antallet mennesker som frykter for sine liv har økt dramatisk siden våpenhvilen tok slutt. I dag er over 3.000 livvakter i aksjon i Baskerland og naboprovinsen Navarra. De beskytter over 700 mennesker døgnet rundt.

Det er vanlige mennesker det er snakk om; Alt fra vaskehjelper, jordbruksarbeidere, gartnere, forretningsfolk, journalister og lærere. Det de har felles er man vet eller antar at de står på listen over personer ETA ønsker å ta livet av, enten på grunn av deres politiske verv eller synspunkter, eller fordi de nekter å betale revolusjonsskatt.

Marinekokk 51 år gamle Ramon Diaz er det siste dødsofferet for ETAs terror. Han ble drept 26. januar, trolig fordi han var kokk i den spanske marinen, det vil i ETAs øyne si fienden, okkupanten.

Voldskampanjen fortsetter. 31. januar eksploderte en annen bombe utenfor den spanske sivilgarden i den baskiske provinsen Guipuzcoa, men ingen ble denne gang skadd.

Selv om belastningen er størst i Baskerland, lider hele Spania under ETA-terroren. Statsminister Jose Maria Aznar har selv opplevd på kroppen hva det vil si å bli forsøkt sprengt i luften. Fordi han satt i en pansret bil, slapp han fra bomben i Madrid med skrekken. Politiet har avslørt attentatplaner mot kong Juan Carlos. Bomber har gått av midt i sentrum av storbyer som Madrid, Barcelona, Sevilla og Zaragoza.

Selvstendig Baskerland ETA kjemper for det de kaller et «fritt» Baskerland. Men om organisasjonen under diktator Fransisco Franco hadde en viss legitimitet i manges øyne, er det få som i dagens demokratiske Spania forstår eller har sympati for ETAs voldsstrategi. Baskerland nyter i dag stor grad av selvstyre. Selv om mange nasjonalister ønsker et enda videre selvstyre eller full selvstendighet, mener det store flertall uansett at kampen må foregå med demokratiske metoder.

ETAs drap— og terroraksjoner er gang på gang møtt med imponerende massedemonstrasjoner over hele Spania. Men et stadig mer isolert ETA tar i bruk stadig mer ekstreme metoder. Organisasjonen er overhodet ikke lydhør overfor folkeprotester.

Siden ETA ble opprettet på midten av 1960-tallet, er over 800 mennesker drept.