I mange måneder er begivenheten blitt tatt for gitt; nå to dager før sprer usikkerheten seg: Kanskje vil EU likevel ikke være i stand til å begynne medlemskapsforhandlingene med Tyrkia på mandag?

I går ettermiddag var i alle fall situasjonen temmelig fastlåst: Østerrike pukket fortsatt, som eneste EU-land, på at forhandlingene ikke skal ha fullt tyrkisk medlemsskap som eneste mål. Det må åpnes for at et såkalt privilegert partnerskap er et alternativ, mener de. Dette har Østerrike sagt i mange uker, og de har hele tiden stått alene. Tyrkerne har avvist et slik utgangspunkt som uaktuelt, og har sagt at de i såfall vil trekke hele EU-søknaden.

— Vi er fast bestemt på at vi skal nå en enighet i Luxembourg, sa Storbritannias EU-ambassadør John Grant på en pressekonferanse i Brussel i går - uten at han kunne si stort om hvordan de skal komme dit.

- Lytte til bekymringene

Med formannskapet i EU dette halvåret har britene hovedansvaret for å få Tyrkia-toget på skinnene. Og de har sett seg tvunget til å samle EUs utenriksministre i Luxembourg i morgen, dagen før dagen, for å prøve å løse flokene i et ekstra krisemøte. Forsøk på å ordne opp på ambassadør-nivå torsdag førte ikke fram.

— Det vi foreslår er en mulighet for det tilfellet at et tyrkisk medlemsskap ikke går, sa Østerrikes utenriksminister Ursula Plassnik i går. Hun har sine egne velgere i ryggen: Så mange som 80 prosent av østerrikerne er imot tyrkisk medlemsskap. Også i store deler av resten av EU er den folkelige motstanden svært sterk.

— Vi bør lytte også til bekymringene disse mange menneskene i Europa har, sa Plassnik.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan truet tilbake med at Tyrkias svar på en ny utsettelse vil bli «svært annerledes enn det som er blitt sagt så langt».

Krigsforbryter i nøkkelrolle

Britenes EU-ambassadør Grant nektet i går konsekvent å snakke om hva som vil skje desom utenriksministrene ikke blir enige, og pukket på at enighet er målet.

Mange observatører mener at Østerrike kan lokkes til å frafalle sitt Tyrkia-krav dersom også Kroatia får lov til å begynne medlemsskapsforhandlingene. Østerrike har sterke bånd Kroatia, både økonomisk og historisk, og ønsker dem inn i EU så snart som råd.

Egentlig skulle disse forhandlingene vært i gang allerede i vår, hadde det ikke vært for at den kroatiske generalen Ante Gotovina, anklaget for krigsforbrytelser, fortsatt er på frifot.

Sjefsanklager Carla del Ponte ved FNs krigsforbryterdomsstol for det tidligere Jugoslavia skal i løpet av helgen avlegge EU-lederne en rapport om hvordan Kroatia nå oppfører seg. Fullt samarbeid har vært et absolutt krav fra EU for å begynne forhandlingene, og del Ponte har hittil ikke vært fornøyd med kroatenes innsats for å fakke Gotovina. Det var hun heller ikke i går, etter å ha møtt Kroatias president og statsminister i Zagreb.

— Dere kan ikke forestille dere hvor skuffet jeg er, sa del Ponte til reportere etter møtet, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Men hun la samtidig til at kroatene har blitt mer samarbeidsvillige siden sist, og at hun fortsatt hadde to dager igjen av sine undersøkelser før EU-lederne skal ha svar.