Den 58-årige presidenten er kjent som en av verdens mest innbitte lobbyister – mannen som aldri ga opp troen på at Øst-Timor skulle bli fri fra indonesisk undertrykkelse og vinne friheten på fredelig vis.

I 1996 ble arbeidet kronet med Nobels fredspris, og seks år senere ble Øst-Timor endelig en selvstendig stat. Framtiden så lys ut, men den ble ikke slik Ramos-Horta hadde drømt om.

Mandag ble han skutt og kritisk såret av opprørere som for to år siden skapte skrekk i hovedstadens gater etter at de brøt ut av landets hær. Bak opprøret lå motsetninger mellom ulike folkegrupper og opprørernes opplevelse av at folk fra vestsiden av øya ble diskriminert.

Spent situasjon

Det var for å stabilisere situasjonen at Ramos-Horta overtok som statsminister i 2006. Men to år etter opprøret er situasjonen fortsatt spent, og for få uker siden anmodet han landets innbyggere om å slutte fred.

For drøyt tre uker siden ba han dessuten landets innbyggere om å tilgi Indonesias tidligere president og diktator Suharto, som da lå på dødsleiet.

Det var Suhartos regime som i 1975 drev Ramos-Horta i eksil fra Øst-Timor, tre dager før Indonesia okkuperte den daværende portugisiske kolonien. Først i 1999 kunne han vende tilbake, og etter uavhengigheten i 2002 ble han utnevnt til utenriksminister i landets første regjering.

Da hadde minst 200.000 mennesker blitt drept under okkupasjonen, blant dem fire av Ramos-Hortas elleve søsken.

Dialogens mann

Som tidligere journalist og en svært språkmektig mann har Ramos-Horta aldri gitt opp troen på at konflikter kan og må løses ved forhandlingsbordet.

Hans internasjonale ry som diplomat bidro også til at han ble regnet som en mulig kandidat til toppjobben i FN da generalsekretær Kofi Annan skulle gå av.

Men for Ramos-Horta var det utenkelig å skulle flytte til New York.

– Hvilken betydning hadde generalsekretæren fått hvis jeg sviktet mitt eget land i nødens stund, sa han i et intervju med nyhetsbyrået AFP etter opprøret i 2006.

Ramos-Horta har besøkt Norge ved en rekke anledninger. Før han ble tildelt Nobels fredspris sammen med biskop Carlos Belo, hadde han også blitt hedret med Rafto-prisen. Tildelingen av fredsprisen bidro i stor grad til at den glemte konflikten på Øst-Timor fikk større internasjonal oppmerksomhet.

Selv om han regnes som en fremragende diplomat, foretrekker Ramos-Horta selv å bli kalt frihetskjemper. Og det at han nå er president i hjemlandet, har ikke endret bildet av en folkets mann med stor tilgjengelighet.

Sjokk og vantro preger nå befolkningen på Øst-Timor. Et attentat mot landets fremste fredssymbol var ikke hva de hadde tenkt seg da de feiret friheten sammen med ham for seks år siden.

RAFTOPRISEN: José Ramos-Horta fikk Raftoprisen i 1993. T.v. Morten Harket. ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE
I BERGEN: José Ramos-Horta var i 2000 i Bergen for å få støtte til gjenoppbyggingen av Øst-Timor. ARKIVFOTO: ROAR CHRISTIANSEN