Etter at 62 prosent av stemmene var talt opp, hadde Ortega en tilslutning på nesten 39 prosent, og en ledelse på nesten 8 prosentpoeng over sin nærmeste rival, konservative Eduardo Montealegre.

Det betyr at Ortega var så godt som sikret valgseieren. Ifølge Nicaraguas valgregler må en kandidat ha minst 40 prosent av stemmene, eller 35 prosent og et forsprang på 5 prosentpoeng på nummer to, for å vinne valget i første valgomgang.

Valgresultatet blir sett som et nederlag for USA, som har truet med å kutte bistand og investeringer i det lutfattige mellomamerikanske landet dersom deres gamle fiende fra den kalde krigen vinner valget. Nicaragua er det siste av en rekke latinamerikanske land som har valgt sentrum-venstrepolitikere inn i regjeringskontorene.

Men Daniel Ortega har lagt vekt sin revolusjonære retorikk og politikk, og framstår i dag som en moderat sosialdemokratisk politiker. Han støtter frihandelsavtalen mellom USA og Mellom-Amerika og sier han ikke har noen interesse av konflikter med sin gamle fiende.

– Gi Ortega en sjanse USAs tidligere president Jimmy Carter ber Washington gi Daniel Ortega en sjanse, og ikke la gamle konflikter ødelegge forholdet mellom de to landene.

Ortega bør etterleve inngåtte handelsavtaler, la den private sektoren være i fred og unngå angrep på USA av den typen Venezuelas president Hugo Chavez kommer med. – Da blir det lettere for Det hvite hus å akseptere valget, sier Carter, som er i Nicaragua for å overvåke valget.

Valgobservatører både fra Cartersenteret, Organisasjonen for amerikanske stater og andre uavhengige institusjoner har slått fast at valget stort sett gikk rett og riktig for seg, med unntak av noen mindre episoder.

Kommunistfrykt Forholdet mellom Ortegas sandinistbevegelse og USA har vært mildt sagt anstrengt helt siden sandinistene styrtet den gjennomkorrupte USA-støttede diktatoren Anastasio Somoza i 1979. USA støttet og utrustet Contrasgeriljaen i Nicaragua på 1980-tallet, for å unngå å få det daværende president Ronald Reagan kalte et kommunistisk bruhode i sin egen bakgård.

USA har lang tradisjon for å blande seg inn i forholdene i lutfattige Nicaragua, helt siden den amerikanske eventyreren William Walker i spissen for en gjeng leiesoldater invaderte landet i 1880 og utropte seg selv til president.

USA hadde marinesoldater utplassert i Nicaragua tidlig på 1900-tallet, og avsatte presidenter som ikke var vennlig nok innstilt til USA. Washington støttet også det langvarige Somoza-diktaturet.

– Han er en skurk, men han er vår skurk, skal en amerikansk president ha sagt om diktatoren.

REUTERS