En finsk soldat og en sivil afghansk kjentmann/tolk ble drept, mens tre norske offiserer ble lettere skadet i et bombeangrep i morgentimene.

Det skal dreie seg om en enkel bombe, nedgravd i veien like utenfor leirporten. Men den skal ha vært avansert nok til å kunne utløses med fjernkontroll.

DETTE FORTELLER to ting:

Gjerningsmennene har vært vågale nok til å snike seg frem til leirens umiddelbare nærhet og plassere bomben. Og de har plassert seg slik at de har hatt full kontroll med trafikken inn og ut av leiren.

Dette indikerer en ikke ubetydelig selvtillit hos gjerningsmennene. Og en vilje til å våge livet, altså en slags selvmordsaksjon selv om det denne gang ikke var aksjonister som sprengte seg selv.

I en slik situasjon er det vanskelig å forstå at det snakkes om at trusselnivået ikke er økt. I DEN NORSKE debatten om hvorvidt vi skal delta i NATO-styrkene i Afghanistan, har det vært dominerende at det er OK å sende soldater til «det trygge nord».

Det viser en manglende erkjennelse av at hele Afghanistan er en krigssone, selv om kampene mellom opprørsstyrker (al Qaida og Taliban) og NATO-styrkene til nå har vært konsentrert i områdene sør for hovedstaden Kabul.

Men det er ikke bare al Qaida og Taliban som har gjort livet surt for NATO-styrkene. Også helter fra krigen mot Sovjetunionen og deretter Taliban har hatt et ikke ubetydelig markeringsbehov siden 2001. De såkalte krigsherrene — stammehøvdinger, røverbaroner eller hva man nå vil kalle dem - har slåss både mot regjeringen i Kabul, hverandre og NATO-styrkene i årene siden. Både for å berike seg selv og kjøpe lojalitet fra befolkningen i de områdene de dominerer.

Og slik vil det etter alt å dømme fortsette. EN NORSK OBSERVATØR avskriver al Qaida eller Taliban som mulige ansvarlige for gårsdagens bombeattentat. Han peker på at krigsherren Abdul Rashid Dostum, lederen for uzbekmilitsen, tilsynelatende har full kontroll i det området de norske styrkene befinner seg.

Som helt i den siste fasen av kampen mot Sovjetunionen og deretter Taliban-regimet kan det i utgangspunktet virke betryggende.

Men Dostum er en vel kjent opportunist, kjent for å skifte allianser like raskt som andre skifter kjortel. Og han har i alle dager hatt som uttrykt mål «å knekke pashtunerne».

Afghanistans president Karzai er pashtun. Og NATO-styrkene oppfattes som hans beskyttere.

Derfor skal man heller ikke overraskes om NATO-styrker i det trygge nord, utpekes av ham som legitime mål.