LUDMILA KNAPSTAD

Den kvinnelige opposisjonslederen med en fortid i maktsystemet har inspirert ukrainske opposisjonelle og drevet dem til «den oransje revolusjonen».

Det snør i Kiev, det er kaldt og vått. Tiden er ikke den beste til å lage revolusjoner. Likevel skjedde det. Folk våknet fra en ti år lang drøm og sier hva de vil.

— Vi må ikke stanse på halvveien, vi må gå til enden! oppfordrer en liten, velkledd kvinne en halv million ukrainere på Uavhengighetsplassen i Kiev. Det gnistrer i de mørke øynene.

Litt senere smiler Julia bredt foran journalistene og lar seg fotografere sammen med politimannen som står mot demonstrantene, men ikke klarer å beholde smilet da det ukrainske kvinnelige sekssymbolet tar hånden hans. Hun er strålende vakker til tross for sine 44 år, som hun fyller i dag. Og hun er fortsatt i sentrum av Ukrainas politiske liv, til tross for alle de brå endringene som har vært en del av hennes liv.

Den mest kjente kvinnelige politikeren i Ukraina begynte sin yrkeskarriere for tjue år siden i den østukrainske byen Dnepropetrovsk, hjembyen til president Kutsjma og den skandaleombruste ukrainske eks-statsministeren Pavlo Lazarenko.

Den tidligere ingeniøren og økonomen på en maskinfabrikk opprettet i 1991, ved hjelp av sin høytstående svigerfar, selskapet «Den ukrainske bensin», som hadde monopol på levering av oljeprodukter til landbruket i Dnepropetrovsk- distriktet. Samtidig etablerte hun partnerselskap «Sodrusjestvo» med Viktor Pintsjuk, som ble svigersønn til president Kutsjma. Det tok slutt da Julia søkte beskyttelse hos daværende guvernør i Dnepropetrovsk, Pavlo Lazarenko. Den mektigste mann i regionen hadde sørget for at alle store bedrifter i regionen skulle kjøpe brensel hos et nyetablert selskap der den da 35 år gamle Julia Timosjenko var direktør.

I den ukrainske hovedstaden dukket den vellykkede og rike forretningskvinnen opp da Kutsjmas protesjé Pavlo Lazarenko i 1996 ble statsminister og selskapet ble den viktigste gassleverandøren i Ukraina.

Det var kanskje den tøffeste perioden i Julias Timosjenkos liv. Hun ble en kvinne med mer makt enn mange menn i Ukraina bare kunne drømme om.

Hun baserte sin forretningsdrift på et opplegg som sikret bedriftsledelsen store økonomiske gevinster, bedriftene betalte ikke skatt, noe som bidro til å undergrave den ukrainske økonomien.

I 1996 hadde selskapet en omsetning på 10 milliarder US-dollar.

Tre år senere blir Pavel Lazarenko stanset da han forsøker å reise inn i USA på et utgått visum. Senere anklages han for å ha underslått millionbeløp fra Ukrainas statskasse. Julia Timosjenko blir i anklageskriftet utpekt som medhjelper bl.a. til hvitvasking av penger gjennom opprettelse av bankkonti over hele verden.

Men Julia vet råd. Hun lager en ny allianse med president Kutsjma, som hun senere svikter. Hun blir en del av opposisjonen ved å angripe det korrupte samfunnet. På den måten forsvarer hun også seg selv.

Under statsminister Justsjenko blir hun visestatsminister med ansvar for å reformere energiforsyningen. Det skal bli slutt med korrupsjon og de «smarte» forretningsløsningene som hun selv hadde så god kjennskap til.

Hun får mange fiender, og i februar 2001 ble hun arrestert og avsatt som visestatsminister.

Etter at Høyesterett løslot henne ble hun en uforsonlig leder av opposisjonen mot president Kutsjma. Hennes «Blokk for Julia Timosjenko» fikk under parlamentsvalget i 2002 7,2 prosent av stemmene, noe som har forlenget hennes liv i ukrainsk politikk.

Verdifullt vitne

Mens Julia Timosjenko befinner seg på barrikadene minner den russiske påtalemyndigheten gjennom avisene om at de fortsatt venter å avhøre henne, mistenkt for å ha bestukket høyere embetsmenn i det russiske forsvarsdepartementet.

Den «sanne reformator», som Timosjenko ble kalt av den amerikanske menneskerettsorganisasjonen Freedom House, anklages også for smugling av gass, dokumentfalskneri, skattesvindel med betydelige beløp, tyveri av statsmidler, hemmeligholdelse av valutaomsetning og bestikkelser.

INSPIRERER: Julia Timosjenko setter nelliker i politiskjold på Uavhengighetsplassen. Denne uken har hun, sammen med mange, mange andre på denne måten vist at opposisjonen i Ukraina ikke ønsker voldelige konfrontasjoner.<p/> FOTO: REUTERS