NIELS JÜRGENSEN

26. mars skal det nemlig velges ny nasjonalforsamling i landet. President Viktor Jusjtsjenkos tilhengere må vinne for at presidenten skal kunne fortsette sin pro-vestlige politikk.

Ett år siden ...

Forventningene var store. Kanskje for store, da begeistrede folkemengder i hovedstaden Kiev for snart ett år siden tiljublet den nyvalgte presidenten Viktor Jusjtsjenko og hans væpner, Julija Timosjenko. Sistnevnte fikk for en stund statsministerposten i den nye regjeringen. Nå skulle det gjøres opp med det gamle, sovjetbelastede og korrupte styret under president Leonid Kutjma og statsminister Viktor Janukovitsj.

I dag er spørsmålet om perioden da omveltningene skjedde, bare skal betegnes som oransje. Uten revolusjon. Sist tirsdag samlet på ny titusener av demonstranter seg på Uavhengighetsplassen i hovedstaden. De mintes ettårsdagen 22. november for begynnelsen på de folkelige manifestasjonene mot et forfalsket presidentvalg som ga Janukovitsj makten. Under taktfaste «Jusjtsjenko, Justsjenko»-rop — og uten voldelige episoder - klarte ukrainerne å tvinge igjennom et nytt presidentvalg som brakte opposisjonens kandidat til makten.

Rock og vodka

Markeringen av ettårsdagen skjedde med rockemusikk, vodkaskåler og taler. Men skuffelsen over året som er gått var ikke til å ta feil av. De fleste hadde håpet på en fullstendig omlegging av kursen - bort fra fattigdom og korrupsjon.

Men ting tar tid. Det har ikke minst Jusjtsjenko fått sanne. Fortiden legger man ikke bak seg på et år.

Timosjenko, som står for en mer nasjonalistisk og antirussisk linje og har tydelige presidentambisjoner, ble sparket i september etter langvarige uoverensstemmelser med Jusjtsjenko og etterfulgt av Jurij Jekhanurov, guvernør i den østlige, sterkt russisk-orienterte Dnjepropetrovsk-regionen, som var en av Janukovitsj' høyborger. Av mange ble denne utnevnelsen sett som en tilnærming til det tidligere regimet.

Kamp mot korrupsjon

En begynnende innsats er i gang mot den lammende korrupsjonen. Tydeligst var beslutningen om å tilbakeføre landets største stålverk, Kryvorisjstjal, til staten med tanke på senere salg. Under Kutsjma ble verket solgt langt under markedspris til et privat konsortium - med bl.a. presidentens svigersønn - selv om det var langt større bud fra utenlandsk side.

«Vi er på rett vei mot rettferdighet og frihet. Vi har oppnådd ting som ingen har gjort før oss. Og det er jeg stolt av,» beroliget Jusjtsjenko da han på årsdagen talte til folkemengden på plassen som var sentrum for begivenhetene for et år siden. Presidentens ansikt er stadig vansiret av en uforklarlig dioksin-forgiftning som han pådrog seg i forbindelse med valgkampen.

Og fattigdommen?

Et stor antall ulovlige, private kullgruver i bl.a. Donetsk-regionen i den østlige delen av landet, der barn ned til 11 år etter skoletid jobbet sammen med sine foreldre, ble stengt etter Jusjtsjenkos maktovertakelse. Men gruvene var en betydelig inntektskilde for familiene og dermed regionen. Nå er flere av dem gjenåpnet i områder hvor det finnes kull bare ti meter under bakkenivå.

Men det er likevel skjedd noe i den tidligere sovjetrepublikken. Ifølge en meningsmåling mener 52 prosent av ukrainerne at det er skjedd forandringer til det bedre, selv om det ikke er nok.

En EU-rapport har fastslått at det ikke lenger foregår systematiske overtredelser av menneskerettighetene i landet

Det sivile samfunnet er begynt å fungere. Ukrainerne er nå ikke bare undersåtter, men borgere i sitt eget land.

Det er skjedd en dreining mot et parlamentarisk system i likhet med Sentral-Europa og de baltiske landene.

Pressefriheten er styrket, og kritiske journalister trenger ikke lenger frykte arrestasjon eller overfall.

I motsetning til under president Kutsjmas styre er det alvor bak forsøket på å bekjempe korrupsjonen.

MINNES STALINTIDEN: I går brukte Ukrainas president Viktor Justsjenko (t.h.), hans kone Kateryna (t.v.) og datter SofiyaKhristina - sammen med resten av det ukrainske folket -dagen til å minnes millioner av ofre under Stalintiden i 1930-årene. FOTO: REUTERS