Fire netter på rad har politiet i Nord-Irland måttet hamle opp med bensinbomber, steinkasting og angrep fra unge nordirer som tilsynelatende lengter tilbake til den gamle konflikten i regionen.

Syv pågrepne, blant dem en 16 år gammel gutt, og tre sårede betjenter. Det er den foreløpige opptellingen fra politiet i Nord-Irland etter fire netter med uroligheter nord i Belfast.

Opprørere har kastet bensinbomber og murstein, og politiet har konfiskert våpen i det som nærmest må betraktes som et årlig ritual med start rundt 12. juli.

Artikkelen fortsetter under bildet

ORANSJEORDENEN marsjerer, det skjer hvert år fra 12. juli i Nord-Irland.

Starten på marsjsesongen

Denne datoen marsjerer den protestantiske oransjeordenen med orkester og uniformer bestående av bowlerhatt og oransje bånd gjennom en rekke byer for å feire at Vilhelm av Oranien vant over katolske Jakob II i slaget om Boyne i 1690. Dette er en aktivitet som ofte oppfattes som fornærmende av den katolske delen av befolkningen.

De siste årene har en såkalt marsjkommisjon enten avslått eller gitt tillatelse til at oransjeordenen kan marsjere gjennom områder med katolsk flertall. Uansett hva beslutningen har vært, har den imidlertid ikke hindret grupper av unge menn, både fra de katolske nasjonalistene og de protestantiske unionistene, i å se paraden som en mulighet til å lage bråk.

Før fredsprosessen var dette en aktivitet som bunnet i samhold og identitet, men nå finnes det ikke antydning til politisk støtte bak sammenstøtene med politiet.

Artikkelen fortsetter under bildet

BRANNBOMBER er kastet mot politiet i Belfast de siste nettene.

Katolikker mot protestanter

Nasjonalistene har tradisjonelt sett på politiet som erkefienden og et symbol på den britiske undertrykkelsen av katolikker i Nord-Irland. Etter at sammensetningen av politistyrken har endret seg fra å ha en stor overvekt av protestanter til i langt høyere grad å reflektere sammensetningen av befolkningen i regionen, har imidlertid dette argumentet forsvunnet.

Det er tydelig at det finnes grupper i samfunnet som forsøker å kaste samfunnet vårt tilbake i en konflikt

Tidligere Sinn Féin, nå visestatsminister Martin McGuinness

Til og med partiet Sinn Féin, som i sin tid ble oppfattet som IRAs politiske arm, har uten å nøle fordømt urolighetene.

— Det er tydelig at det finnes grupper i samfunnet som forsøker å kaste samfunnet vårt tilbake i en konflikt, sa Sinn Féins høyest plasserte politiker, visestatsminister i Nord-Irland, Martin McGuinness, som selv har en fortid i terrororganisasjonen IRA.

— Det er samtidig like tydelig at dette ikke vil lykkes for disse menneskene, fordi vi står sammen. Vi vil bruke alle ressurser på å forsikre oss om at det ikke lykkes for dem, understreket han, og kalte den harde kjernen av innbitte bråkmakere «egoistiske og uansvarlige».

Disneyland for opptøyer

Den katolske presten Gary Donegan sier at det trolig ikke handler så mye om politikk som om kjedsomhet. Han var til stede ved opptøyene i Belfast, hvor han så barn helt ned i åtteårsalderen kaste stein mot politiet. Dette fikk ham til å kalle Belfast «et slags Disneyland for opptøyer».

— Det er en slags underholdning, var den barske dommen hans.

Hos politiet i Nord-Irland er det ingen tvil om at en gruppe unge menn forsøker å rekruttere blant barna i området, og at de bruker gutter helt ned i åtteårsalderen til å angripe politiet med stein, og til å fungere som et slags menneskelig skjold.

Opptøyer i skoleferien ...

En kilde i det nordirske politiet sier at gruppen nasjonalistiske dissidenter bare har begrenset hell med rekrutteringen i de fattige områdene i Belfast. Det er ingen tilfeldighet at opptøyene har best vilkår om sommeren, når skoleferien starter. Mange familier lever på trygd, og ferier, utenlandsbesøk eller bare en dag på stranden ligger ofte utenfor den økonomiske rekkevidden deres.

Mens Irland lenge var på økonomisk opptur, har Nord-Irland slitt med mangel på investeringer og høy arbeidsløshet. Ikke mange bedrifter hadde mot til å slå seg ned i en region der hærverk og brennende biler var en del av det politiske ordskiftet.

Fremdeles delt befolkning

Med fredsavtalen på plass hadde Nord-Irland endelig et håp om å kunne se en ny og mer velstående fremtid i møte. Så rammet finanskrisen. Særlig den arbeidsløse delen av befolkningen spør seg stadig hvilke positive forandringer fredsavtalen har tilført livene deres.

I tillegg kommer det faktum at mens det politiske samarbeidet ser ut til å være på skinner, er det fortsatt langt fra intensjonene i parlamentsbygningen Stormont utenfor Belfast til virkeligheten ute i bydelene. Byen inneholder fortsatt mer enn førti murer som skal beskytte nasjonalister og unionister mot hverandre. Det er dessuten fortsatt helt vanlig at de to befolkningsgruppene holder seg til en slags selvvalgt og usynlig apartheid, hvor det absolutt ikke er likegyldig hvilken bydel man flytter til, hvilken skole barna går på, eller hvilken svømmehall familien bruker.

Urolighetene har inntil videre bare laget en mindre skramme i den nordirske suksesshistorien om fred. Tross alt ønsker rundt 99 prosent av befolkningen bare å få lov til å leve livet sitt uten frykt for å oppleve bomber og angrep.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN