Det er igjen kaos i byen, to dager etter at 156 personer ble drept i opptøyer i provinsen.

Hundrevis av Han-kinesere væpnet med køller, kniver og steiner marsjerte mot sentrum av regionhovedstaden Urumqi i Xinjiang nordvest i Kina tirsdag morgen, rapporterer nyhetsbyrået AFPs utsending.

Også flere hundre uigurer strømmet ut i gatene i regionhovedstaden tirsdag, der de etter kort tid ble møtt av kinesisk opprørspoliti. Ifølge øyenvitner skal demonstrantene ha presset politistyrkene tilbake. Demonstrantene krever at nesten 1500 arresterte uigurer blir løslatt.

Uigurer i Xinjiang sier at flere familiemedlemmer er blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner i kjølvannet av søndagens opptøyer.

Portforbud

Kina har innført portforbud i flere byer og stengt internett etter at minst 140 mennesker er drept og 828 såret da en fredelig demonstrasjon i provinshovedstaden Urumqi utviklet seg til en veritabel gatekrig i de verste etniske urolighetene i Xinjiang på mange år.

Det er ikke helt klart hvem de drepte var, om de var uighurer eller etniske Han-kinesere. Etniske spenninger mellom lokale uighurer og etniske kinesere er vanlig i Xinjiang, som med jevne mellomrom rammes av uro.

Skyldte på Kadeer

Mandag ga kinesiske myndigheter Uighurenes Verdenskongress, en organisasjon av eksil-uighurer, skylden for at uroen hadde utviklet seg til den voldeligste enkeltepisoden etter Tiananmen-massakren. Ifølge nyhetsbyrået Xinhua var det eksil-uighuren Rebiya Kadeer, forhenværende forretningskvinne og tidligere medlem av Kinas kommunistparti, som hadde planlagt volden. Rebiya Kadeer er tildelt Raftoprisen og fikk i 2005 politisk asyl i USA etter å ha sittet fengslet i seks år i Kina.

Kina hevder stadig at en annen organisasjon, terrorgruppen ETIM, som kjemper for et uavhengig Xinjiang under navnet Øst-Turkestan, opererer i området.

Nestformann for eksil-uighurenes forening i USA, Alim Seytoff, sa at myndighetenes hardhendte inngrep mot fredelige demonstranter startet volden.

«Vi ber det internasjonale samfunnet fordømme Kinas drap av uskyldige uighurer. Dette er en svart dag i det uighurske folks historie,» sa han til nyhetsbyrået Associated Press.

Opprør på Kinas styre

Uroen er siste eksempel på det kinesiske styrets problemer med å kontrollere eller få aksept fra flere av landets minoriteter – først og fremst buddhistiske tibetanere og muslimske uighurer. I begge områdene har innbyggerne med jevne mellomrom gjort opprør mot det kinesiske styret.

Tross en rekke regler og politiske initiativ som på papiret gir minoritetene særlige privilegier i utdanningssystemet og på det sosiale området, er virkeligheten for mange minoriteter at de er dårligere utdannet, fordi de har vanskelig for å klare seg i det kinesiske utdanningssystemet, og dermed er dårligere stilt til å dra fordel av landets økonomiske reformer.

Knyttet til Sentral-Asia

Også politisk er Kinas minoriteter i høy grad satt utenfor innflytelse. I Xinjiang-provinsen, hvis offisielle navn er Xinjiang Uighurske Autonome Region, er provinsguvernøren etnisk uighur, men provinsens egentlige leder, provinsens partisjef, er etnisk kineser.

I Xinjiang er lokalbefolkningens historiske og religiøse tilknytning til Sentral-Asia dessuten konfliktstoff. Uighurene snakker et språk i den tyrkiske språkstammen og har i århundrer levd under innflytelse fra Mongolia, Kina og Sentral-Asia. Men siden 1949 har Xinjiang – kinesisk for De nye territorier – vært underlagt stadig sterkere kinesisk kontroll.

For å sikre kontroll med befolkningen har det kinesiske styret innført langt mer restriktive regler på religiøse og sosiale områder overfor muslimer i Xinjiang enn muslimer i andre deler av Kina. Mens flere arabiske golfstater investerer i moskeer i Kinas andre nominelt muslimske provins, Ningxia, er Xinjiang ikke åpen for muslimske velgjørere.

Sosialt ustabilt

I motsetning til i Ningxia gjør myndighetene i Xinjiang det vanskelig for barn å gå i moské og lære arabisk. Og i forhold til muslimer fra andre etniske grupper er det svært vanskelig for muslimer fra Xinjiang å dra på pilegrimsreise til Mekka, fordi kinesiske myndigheter bare i få tilfeller utsteder pass til uighurene.

Resultatet av Beijings forsøk på å kontrollere området er en stor grad av sosial ustabilitet. Etter Tibet-uroen i mars i fjor fryktet Beijing uro i de muslimsk dominerte områdene i Xinjiang. Umiddelbart før OL utførte menn, som ifølge Kina tilhørte separatistgruppen ETIM, et attentat mot en avdeling politifolk i Xinjiang-provinsens nest største by, Kashgar, hvor 16 menn ble drept og 16 såret. Kina sa også at et terrorangrep mot et fly ble avverget før OL.

Tross de to angrepene unngikk kinesiske myndigheter et folkelig opprør som det tibetanske.

Mandag syntes kinesiske myndigheter å jobbe på høygir for å avverge oppstanden i å spre seg. Statskontrollert kinesisk TV viste opptak av voldsomme opptøyer, og flere nyhetsbyråer rapporterte at både internett og mobiltelefonnettet i Urumqi var stengt.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende