Da det gjenstod å telle mindre enn en halv million stemmesedler, sto tallet på nei-stemmer på nesten 3,5 millioner, mens ja-siden bare hadde fått i underkant av 2,5 millioner. Regnet i prosent lå det an til 58 prosent nei mot 42 prosent ja.

Et slikt resultat er ifølge diplomater i Nairobi er hardt tilbakeslag for president Kibaki. Han fremstår som klart politisk svekket, fordi nei-flertallet kan tolkes som en knusende dom over hans innsats siden han tiltrådte som regjeringssjef for snart tre år siden.

Ville samle makt Kibaki hadde lagt mye prestisje i å få velgerne til å si ja til den første større endringen av Kenyas grunnlov siden den tidligere britiske kolonien ble selvstendig i 1963. Den kenyanske presidenten ønsket å samle mest mulig makt på sine egne hender.

Opposisjonen krevde på sin side at Kibaki skulle holde løftene han ga da han ble valgt til president i 2002. Blant disse var at han skulle opprette en stilling som statsminister og la denne statsministeren få virkelig politisk innflytelse.

Kampen mot grunnlovsendringene har vært ledet av Uhuru Kenyatta, sønn av Kenyas legendariske landsfader Jomo Kenyatta. Uhuru har fått støtte fra flere utbrytere fra Kibakis regjering, blant dem den mektige ministeren for veibygging, Raila Odinga.

Appelsiner og bananer — Jepp, vi har vunnet, saken er klar, jublet hotellkokken Ralph i Nairobi tirsdag. Som de fleste andre av den kenyanske hovedstadens innbyggere, tilhørte han «appelsinleiren», det vil si motstanderne av grunnlovsendringer.

Nei-siden hadde valgt appelsiner som sitt symbol foran folkeavstemningen, mens ja-siden brukte bananer, for å gjøre det lettere for ikke lesekyndige velgere å stemme. Talsmenn for regjeringen ville ikke kommentere utfallet før det endelige resultatet forelå.

Den kenyanske folkeavstemningen ble skjemmet av grov politisk vold der minst åtte personer mistet livet. Minst 50.000 soldater og andre sikkerhetsfolk samt 150 nøytrale observatører overvåket stemmegivningen i Kenya.