BAK NYHETENE

ATLE M. SKJÆRSTAD

Det er ikke lett å være statsminister i «et lite land i verden, i krig som i fred» og få gjennomslag for selv gode ideer.

Statsminister Kjell Magne Bondevik og fredsprisvinner Elie Wiesel mente tidligere i år at tiden er kommet for en bred gjennomdrøfting av terrorismens røtter og hvordan kampen mot denne trusselen mot stabiliteten i verdenssamfunnet skal organiseres videre. Diskusjonen burde skje på internasjonalt toppnivå.

MANDAG HOLDES denne konferansen i New York, dagen før FN innleder sin årlige generaldebatt. En debatt som egentlig er rapporter om hvordan stats— og regjeringssjefene tar for seg sitt lands politikk for å løse verdensproblemene og situasjonen for regionen de tilhører.

Uten å ha sett kladden til innleggene til de stats- og regjeringssjefene som skal holde sine innlegg om «verdenssituasjonen», tror jeg at flere av dem har noen avsnitt om bekjempelse av terrorismen og alt dens uvesen.

Flere av taleskriverne har muligens fått inspirasjon av en rapport som i løpet av sommerukene havnet på stats- og regjeringssjefenes bord sammen med invitasjon til å delta i det som vi litt uhøytidelig får kalle «Bondevik-seminaret».

RAPPORTEN ER resultat av en internasjonal ekspertkonferanse i Oslo. I begynnelsen av juni drøftet et trettitalls fremstående terrorforskere fra hele verden de fleste sider ved terrorismens årsaker og hvordan terrorismen kan bekjempes.

Konklusjonene, slik de er ført i pennen av Norges fremste terrorforsker, Tore Bjørgo ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), setter, mildt sagt, en rekke spørsmålstegn ved vedtatte sannheter om terrorismens røtter:

n Det er bare en svak og indirekte forbindelse mellom fattigdom og terrorisme.

n Støtte fra regjeringer er ingen grunnleggende årsak til terrorisme.

n Selvmordsbombere drives ikke frem av religion (først og fremst Islam).

n Terrorister er ikke sinnssyke eller irrasjonelle.

I panelet var det bred enighet om dette, enten forskerne kom fra Norge, USA, India, Palestina, Israel, Libanon eller Storbritannia.

Dette er kontroversielle konklusjoner som uten tvil vil bli lagt merke til. Ikke minst fordi konferansen nå omfattes med betydelig oppmerksomhet av internasjonale medier. Kabelfjernsynskanalen CNN kjører regelmessig en 1 minutt lang reklamefilm. Denne er også lagt ut på konferansens hjemmeside på internettet.

EKSPERTKONFERANSEN i Oslo fremhevet i stedet en rekke betingelser som over lengre tid skaper terrorisme. Disse er betydelig mer generelle, og det kan være helt bestemte begivenheter og situasjoner kort tid i forveien som utløser terrorhandlinger.

Blant forhold som trekkes frem er følgende:

n Mangel på demokrati, menneskerettigheter og lovregulering.

n Stater som mislykkes eller regjeringene er svake.

n Rask modernisering med høy økonomisk vekst.

n Ulovlige eller korrupte regjeringer.

n Ytterliggående ideologier av verdslig eller religiøs karakter.

n Diskriminering på etnisk eller religiøst grunnlag.

n Mektige aktører utenfor landet som støtter regjeringer uten støtte i folket.

n Undertrykking på grunn av utenlandsk okkupasjon eller kolonimakter.

n Karismatiske ideologiske ledere som kan trekke folket med seg.

Konferansen peker også på enkeltbegivenheter som kan fungere som utløsende faktorer for terrorhandlinger: Uhyrligheter utført av fienden, tapte kriger, massakrer, omstridte valgresultater, politibrutalitet eller andre provoserende hendelser som kaller på hevn eller handling. Også fredssamtaler kan utløse terror av misfornøyde på begge sider.

Det pekes på at enkeltpersoner slutter seg til ekstremistgrupper av forskjellige grunner. Noen er virkelig «troende» som er motivert av ideologi og politiske mål, mens andre går med av ren egeninteresse eller fordi de mener det er viktig for deres egen identitet å tilhøre en sterk gruppe.

TORE BJØRGO skriver i sin foreløpige rapport, der han understreker at konklusjonene er hans egne på basis av de innlegg som ble presentert og de etterfølgende diskusjoner, at det ofte er slik at terrorhandlinger vil fortsette av helt andre grunner enn de som i utgangspunktet utløste terroren.

Derfor er det ikke sikkert at terroren opphører, selv om det blir truffet tiltak for å endre på den utløsende faktor. Det kan godt være at terrorgrupper over tid endrer både formål, settinger og motivering.

Forhold som kan bidra til at terroren fortsetter er blant annet:

n Gjengjeldelsesaksjoner. Vanligvis meget populære hos brede lag av befolkningen. Avskrekking fungerer sjelden mot terrorgrupper, voldelige gjengjeldelsesaksjoner kan til og med ha motsatt effekt av avskrekking fordi mange terrorgrupper ønsker å provosere overreaksjoner.

n Behov for gruppen til å sørge for sine medlemmer, eller for at gruppen skal overleve. Eksempel er krav om løslatelse av fengslede medlemmer, eller for å skaffe penger til medlemmene.

n Andre årsaker til at terroren fortsetter kan være at grupper ser at det kan være «lønnsomt» å fortsette kriminelle handlinger for å skaffe penger, selv om de har innsett at den politiske kampen er tapt. Også det forhold at gruppene innser at «det ikke er noen vei tilbake» kan føre til at terroren fortsetter. Ekspertgruppen peker på at det finnes eksempler på at tilbud om amnesti eller reduserte straffer i noen land har bidratt til at terrorgrupper har gitt opp.

ALT DETTE og mer til vil være en del av debatten i New York mandag. Et tankekors for konferansedeltakerne er det sikkert at «Oslo-rapporten» sluttelig sier at terrorhandlinger er fredstidens krigsforbrytelser, og at tilfeldige angrep på sivile aldri kan aksepteres.