ATLE M. SKJÆRSTADWashington DC

George W. Bush ble USAs 43. president noen minutter før klokken 18.30 lørdag kveld (norsk tid). Men ansiktsuttrykket noen minutter tidligere da han gikk ut på plattformen foran Kongressbygningen, ga ingen svar.

Han var sammenbitt, preget av stundens alvor. Og han vant de politiske kommentatorenes velvilje. Tiltredelsestalen hilses velkommen av både republikanerne og demokratene som en av de beste som er holdt i nyere tid.

George W. Bush har rakt ut en hånd til samarbeid der grunntonen var den samme som da John F. Kennedy i sin tiltredelsestale i januar 1961 sa at «spør ikke hva landet deres kan gjøre for dere, men hva dere kan gjøre for landet».

De som ikke stemte for ham George W. Bush ofret i den fjorten minutter lange talen lite tid på det faktum at han ikke har velgerflertallet bak seg. Men indirekte var store deler av talen myntet på dem.

Han oppfordret politiske motstandere til å komme opp av de politiske skyttergravene og samarbeide med ham.

Titusener av demonstranter langs kjøreruten fra Kongressen til Det hvite hus, mottok ikke den oppfordringen med velvilje. Flere tusen demonstranter, med et høyst forskjellig budskap, ga meget lydhørt beskjed om sin misnøye, enten de nå mente at han har «stjålet valget», er aborttilhengere, eller er generelt motstandere av at republikanere har vunnet presidentembetet.

Som venner På forhånd var det knyttet stor spenning til hvordan den fredelige maktoverføringen i USA ville skje.

Men den skjedde tydeligvis i siviliserte former, der Bush takket Bill Clinton for hans store innsats for USA og Al Gore for en god kamp om presidentembetet som sluttet på en verdig måte.

«Kamphanene» avsluttet på en verdig måte, selv om det var tydelig på nærbildene at Al Gore mente at dette skulle vært hans stund.

Og da George W. Bush og fru Laura tok farvel med Bill og Hillary R. Clinton foran trappen av Kongressbygningen, minnet det sterkt om avskjedsøyeblikket mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov under toppmøtet i Moskva i 1988:

De visste at de ikke skulle diskutere stormaktspolitikk igjen.

Forsoning Talen til Bush var en oppfordring til forsoning og samarbeid der hovedbudskapet var at «vi må samarbeide for å oppnå resultater», og at dagens politikere har en forpliktelse overfor fremtidens generasjoner.

Den demokratiske senatslederen Tom Daschle karakteriserte talen som «en stor tale» med en forsonende tone som la grunnlag for samarbeid på tvers av de politiske skillelinjene.– Det skal bli spennende å se om han lever opp til det, sa Daschle.

– Jeg skal være aktiv Omtrent samtidig som George W. Bush startet på det som skulle være en triumfferd fra Kongressen til Det hvite hus, entret Bill Clinton og fru Hillary flyet fra Andrews Air Force Bace.

Det var en avskjed i triumf.Den var også bittersøt. I sin tale etterlot Clinton ingen tvil om at ryktene talte sant om hans avskjed:

Når Bush kommer inn i Det hvite hus, vil han se merkene av Clintons fingernegler etter at han forsøkte å klore seg fast i presidentboligen. Han lovet at han skal være aktiv i politikken.