George W. Bush jr. har levert mange berømte uttalelser i sin presidenttid. En av de mer uforglemmelige kom 1. mai 2003. USA og dets allierte hadde seiret i Irak, sa presidenten. I ryggen hadde han et banner med påskriften: «Mission Accomplished». Resten er ganske kjent historie.

Nå, seks år etter invasjonen i Afghanistan og fire og et halvt år etter Irak-krigen begynte, spør vi: Hva har den kostet? Er det mulig å få en oversikt over hvor mange menneskeliv som har gått tapt? Hvor mange penger som er brukt? Hva har vi betalt i sikkerhetstiltak? Menneskerettigheter? (se egen sak).

Usikre tapstall

Ifølge en meningsmåling fra februar (Associated Press) tror den gjennomsnittlige amerikaner at bare 10.000 irakere er drept. Dette har sannsynligvis endret seg noe. For i løpet av det siste året har det stadig blitt mer fokus på tapstall og på pengebruk.

«I don't do body counts», sa daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld like etter invasjonen i Afghanistan. General Tommy Franks gjentok, og ble senere «berømt» for uttalelsen om at det amerikanske militæret ikke telte lik. Siden ble sivile tap stort sett talt av akademikere og fredsaktivister. Men i det siste har også amerikanske myndigheter begynt å ta tellingen av sivile liv mer alvorlig. Uten at det er blitt mindre debatt av det.

Tapstall i krig blir alltid politisert og omstridt, men har vel sjelden vært så omstridt som i Irak-krigen. Krigens kaos, mangelfullt folkeregister samt mange flyktninger (trolig rundt to millioner interne og to millioner eksterne) gjør det svært vanskelig å holde tellingen.

Iraq Body Count er en samling britiske akademikere som ifølge dem selv prøver å telle så objektivt som mulig. De er likevel beskyldt for å telle både for mange og for få. Så langt mener de at mellom 75.000 og 81.000 sivile liv har gått tapt i Irak. Ifølge rapporten «The Uncertain Cost of the Global War on Terror» er over 100.000 irakere drept siden 19. mars 2007. Stop the War Coalition og justforeignpolicy.org mener det dreier seg om over en million drepte irakere.

Tallene for Afghanistan er lavere, men også mindre dokumentert og debattert. Det dreier seg likevel om flere tusen liv siden invasjonen 7. oktober 2001.

Hvis vi antar at sannheten ligger et sted mellom de laveste og høyeste anslagene, kan krigen mot terror — direkte og indirekte - ha tatt livet av flere hundre tusen mennesker.

Milliardene ruller

Menneskeliv kan ikke måles i kroner og øre. Det kan forsvarsutgifter. USA har siden 2001 brukt - hold deg fast - rundt 3300 milliarder, eller 3300000 millioner kroner på krigen mot terror, ifølge offisielle tall. 93 prosent har gått til militære formål og sikkerhetsarbeid i Afghanistan og Irak. Resten til bistand og ambassadekostnader. Desidert mest penger er brukt i Irak.

Men også om disse tallene hersker det uenighet. Den amerikanske økonomiske assosiasjonen AEA mener man bør ta med flere indirekte kostnader, og at 3000 milliarder dollar, rundt 16200 milliarder kroner, er et mer realistisk beløp.

Norge har ikke like lett tilgjengelig informasjon om sitt bidrag til krigen mot terror. Men ifølge tall fra Forsvarsdepartementet har vi så langt brukt drøyt 2,4 milliarder kroner i Irak (2003-2005) og Afghanistan (2002-2007). Dette er eksklusive militære grunnlønninger og bidrag til spesialstyrkene (SOF) og flyplassen i Kabul (KAIA). Her har forsvaret ingen regnskapstall for øyeblikket.

Terroren sprer seg

Vi kan altså slå fast at milliardene har rullet og at svært mange menneskeliv har gått tapt. Hvordan går det så med selve bekjempelsen - the war on terror?

— Hvordan man vurderer resultatet av krigen mot terror avhenger av ståsted. Sett fra USA er den på sett og vis vellykket ettersom USA ikke har hatt terrorangrep siden 11. september 2001. Europa har heller ikke vært så fredelig som det er nå på lang tid. Men sett fra Irak er jo denne krigen en katastrofe. Globalt har den ført til mer terrorisme, og den har legitimert overgrep i land som Russland og Kina, sier terrorforsker Jan Oskar Engene på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han påpeker at mens begrepet krig mot terror gjerne betraktes som en metafor av nordmenn, er det alvor for amerikanerne. Selv om krigen pågår mot et fenomen og en handlemåte mer enn en konkret fiende.

Amerikanske myndigheter har laget en rekke rapporter om sin kamp mot terrorisme. En rapport fra National Counting Terrorist Center dokumenterer at ressursene som brukes på å bekjempe hovedfienden - islamistiske terrorister - ikke står helt i stil med faktiske forhold. Sagt med andre ord: av utførte terrorhandlinger i 2006 er kun 21 prosent dokumentert som islamistiske aksjoner. Sekulære, politiske/anarkistiske terrorister sto bak 16 prosent.

Hele 59 prosent av terrorangrepene i 2006 hadde ukjent gjerningsmann. Men, understreker Engene, bak dette tallet skjuler det seg nok en del angrep i Irak, der det er desidert flest drepte som følge av terrorhandlinger.

Mange al Qaida-aktivister er arrestert, og flere terroraksjoner er forhindret. Men mannen som utløste USAs krig mot terror, Osama bin Laden, er fortsatt på frifot. Mange mener han oppholder seg i Pakistan. Der er han, ifølge en meningsmåling fra september, mer populær enn president Musharraf.