JØRGEN ULLERUP

Siden Iraks invasjon av Kuwait i 1990 har kuwaiterne drømt om å få hevn over Saddam Hussein. 605 kuwaitere savnes ennå etter siste Golfkrig.

Saras onkel Yossif forsvant 16. august 1990, to uker etter den irakiske invasjonen av Kuwait. Ingen har sett noe til den kuwaitiske ingeniøren siden han fortalte familien at han ville gjøre noen videoopptak av den irakiske invasjonsstyrken.

— Han kom for å låne kameraet mitt og spurte om jeg ville være med. Jeg advarte ham om at det var en risikabel affære. Men han hadde svart belte i karate, hadde arbeidet som bodyguard under sine studier i England og var ikke redd for noe. Vi lette etter ham hele natten og fant bilen, men aldri han, forteller Yossifs fetter, Ahmed Al-Mansouyn.

Foreldrene ødelagt

— Vi etterlyste Yossif hos invasjonsstyrkens politi, men ble kastet ut. Senere dro vi til Bagdad for å lete etter ham. Heller ikke Røde Kors eller andre internasjonale organisasjoner vet noe, så vi vet ikke om han er død, eller om han råtner opp i en irakisk fengselscelle.

I stuen sitter også Yossifs foreldre, mor Sabika kledd i svart med ansiktet dekket og hans far, Yaqoub, som kun snakker arabisk og ikke får lov til å si noe. Fetteren Ahmed fører ordet i storfamilien og griper spesielt avvergende inn hver gang vi stiller et spørsmål til familiens mange unge kvinner som er samlet i den stuen, som har rekker av sofaer hele veien rundt.

Tradisjonen i dette muslimske samfunnet vil at menn og kvinner sitter på hver sin side av stuen, og at det kun er mennene som snakker. Selv om det faktisk er de unge kvinnene som har skaffet oss invitasjonen til familien, da de forleden var meget snakkesalige under en av de få støttedemonstrasjoner i den arabiske verden for krigen og for president George W. Bush.

— Yossifs forsvinning har ødelagt hans foreldres tilværelse. Især høytider og familiefester er vanskelige å komme igjennom for dem, fortsetter fetter Ahmed, mens et annet medlem av familien forærer oss bønnelenker og en lue fra Kuwait Airways.

Håper på åpne arkiver

Storfamilien teller omkring 25 medlemmer og fire generasjoner, som deler en villa på 750 kvadratmeter i utkanten av Kuwait by. Ikke alle de ca. 800.000 kuwaitiske statsborgere er oljesjeiker, men alle nyter godt av den lille Golfstatens oljeeventyr. Boligene er rommelige, bilene funklende nye og bensinen billig.

— Oljen er en gave fra Allah. Før spiste vi slanger og fisk, sier Ahmed, som vet godt at størstedelen av innbyggerne i andre arabiske land ser skjevt på Kuwait på grunn av rikdommen og landets støtte til USA.

— Det er dårlige arabere som ikke har fattet at denne krigen ikke handler om olje eller religion, men kun er et oppgjør med en vanvittig mann og hans terrorregime. Irak er også et rikt land med to elver og masse olje, men irakerne har ikke nytt godt av det. Alle pengene har gått til Saddam, mens millioner av irakere har flyktet ut av landet.

Alle i familien håper at krigen slutter raskt, at Saddam Hussein, hans familie og nærmeste løytnanter utryddes. Mest av alt håper de at de irakiske arkivene etter krigen vil skape visshet om Yossifs skjebne.

Etter å ha fremført sin dramatiske monolog sier også Sarah at hun kun ønsker hevn. Hun var kun to år i 1990 og husker ikke sin onkel. Men under hele sin oppvekst har hun sett sine besteforeldre lide under den forbrytelsen som ble begått den gang, forteller hun.

SAVNER ONKEL: Sarah (i midten) kjemper for onkelens sak. Han er krigsfange i Irak fra Golfkrigen. 605 kuwaitere er fortsatt savnet etter Iraks invasjon for 13 år siden, og deres uvisse skjebne gjør kuwaiterne enda mer oppsatt på å få fjernet Saddam Hussein og hans regime.<p/>FOTO: CARSTEN INGEMANN