Det var i en kunngjøring på separatistbevegelsen MNLAs nettsider og på TV-kanalen France 24 torsdag at tuaregenes leder Mossa Ag Attaher proklamerte uavhengighet for staten de kaller Azawad. I kunngjøringen understreket Attaher at den nye staten vil respektere grensene til andre land.

Frankrike var raskt ute med å si at landet ikke vil ta hensyn til erklæringen.

— En ensidig uavhengighetserklæring som ikke er anerkjent av afrikanske land, vil ikke ha noen mening for oss, sa Frankrikes forsvarsminister Gerard Longuet.

Siden har flere kastet seg på og fordømt proklamasjonen.

Protester

Ytterliggående islamister sier at de er imot en egen selverklært tuaregstat i Mali og fremholder at de kun kjemper for islam.

— Vår krig er en hellig krig. Det er en rettmessig krig i islams navn. Vi er imot opprør. Vi er imot uavhengighet. Vi er imot revolusjoner som ikke er i islams navn, sier islamistenes militære leder, Omar Hamaha.

Den afrikanske unionen (AU) avviser uavhengighetserklæringen og ber resten av verden følge unionens eksempel ved å nekte å anerkjenne staten.

Både EU og USA har bedt om respekt for Malis territorielle integritet. Storbritannia har sagt at landet vil midlertidig stenge sin ambassade i landet på grunn av den «ustabile» situasjonen og «mangel på konstitusjonelt styre».

I Malis hovedstad Bamako demonstrerte fredag innbyggere mot todelingen av landet.

Islamister rykker fram?

Tuaregene har kunngjort at deres militære operasjoner er avsluttet som følge av at de har tatt kontroll over hele området der de i flere tiår har ønsket å etablere sin egen stat.

Men det er stadig uklart hvem som egentlig har kontrollen i området, ettersom de flere steder skal ha blitt jaget ut av islamister. Det gjelder blant annet i den legendariske ørkenbyen Timbuktu der islamistene skal ha innført sharialovgivning.

Tuaregnomadene er ikke alene i Sahel-området langs sørranden av Sahara, og mange sier det ikke er MNLA, men islamistgruppen Ansar Dine under ledelse av Iyad Ag Ghaly som i virkeligheten har styringen i ørkenen.

Intervensjon

Den vestafrikanske blokken ECOWAS har gitt ordre om å sette sammen en militær styrke som skal være klar til å gå inn i Mali, mens Frankrikes president Nicolas Sarkozy torsdag lot døra stå åpen for en militær intervensjon med mandat fra FNs sikkerhetsråd om alt annet mislykkes.

De vestafrikanske landene har innført økonomiske og diplomatiske sanksjoner, som tar sikte på å nekte Malis militærjunta olje og kontanter, mens USA har avbrutt deler av sin bistand.

Men ECOWAS har også vært i samtaler med kupplederne i Bamako og håper på en snarlig avtale om å gjenopprette et demokratisk, sivilt styre.

Søndag skal tre av Malis naboland - Algerie, Mauritania og Niger - møtes for å diskutere krisen.

Humanitær katastrofe

Amnesty International er den siste organisasjonen som nå varsler at en større humanitær katastrofe kan være i emning i Nord-Mali. Ifølge Gaetan Mootoo i Amnesty er all mat og medisiner som bistandsorganisasjoner hadde lagret i området, plyndret, og de fleste bistandsarbeiderne har rømt.

I Gao og andre byer er kvinner og jenter bortført og voldtatt, og vitner forteller om fullstendig lovløshet. I Gao er sykehuset plyndret og strømmen kuttet.

Siden begynnelsen av krisen har over 200.000 mennesker flyktet fra Nord-Mali, halvparten av dem til naboland som Niger, Mauritania, Algerie og Burkina Faso, ifølge Amnesty. (©NTB)