BILLEDSERIE: Åtte rike menn og deres rolle i konflikten mellom Ukraina og Russland

— Rinat Akhmetov spiller et farlig spill, sier Ukraina-ekspert Taras Kuzio på telefon fra Kiev.

Akhmetov er Ukarinas suverent rikeste mann, og en av de rikeste 50 menneskene i verden. Han eier alt fra gruver og banker til mediakonglomerater og teleselskaper.

GODE VENNER: Ukrainas rikeste mann Rinat Akhmetov med tidligere president Viktor Janukovitsj (til høyre).
SCANPIX

— Han har mistet sin politiske beskyttelse, og balanserer på en knivsegg, sier Kuzio.

Oligarkene vakler

Akhmetov er fra øst-Ukraina, som de fleste av landets oligarker. Han har sitt hovedkvarter i Donetsk, regionen preget av uroligheter og vold den siste tiden. Det er ikke tilfeldig, mener Ukraina-eksperten.

— Oligarkene i de andre regionene i øst har klart å holde gemyttene rolig, sier Kuzio.

Men Akhmetov har nølt. Han hadde svært nære bånd til den russiskvennlige avsatte presidenten Viktor Janukovitsj, og står nå mellom barken og veden uten mektige allierte, mener Kuzio.

— Akhmetov har over 300 000 ansatte i sine selskaper. Han kunne lett ha mønstret en stor folkebevegelse mot separatistene. Hvorfor gjør han det ikke? spør Kuzio, som er tilknyttet Canadian Institute for Ukrainian Studies ved University of Alberta og har skrevet flere bøker om ukrainsk demokrati.

Tilbudt guvernørstilling

Da president Viktor Janukovitsj rømte landet i februar, ble Akhmetov tilbudt jobben som guvernør i regionen av den midlertidige regjeringen. Han takket nei, og stillingen gikk i stedet til en annen oligark, Serhiy Taruta. Taruta sier i et intervju med Financial Times at det er «lite sannsynlig» at det industritunge øst-Ukraina vil bli annektert av Russland.

— Majoriteten av innbyggerne her støtter ikke pro-russisk retorikk, sier Taruta til FT, men legger til at den russiskspråklige befolkningen «må bli hørt» når det gjelder rettigheter og levestandard.

Akhmetov har imidlertid ikke forblitt helt passiv i konflikten. Gjennom selskapet sitt SCM uttrykte han støtte til «europeiske verdier» i en pressemelding i desember, en klar utfordring til Janukovitsj pro-russiske linje.

Nylig møtte industribaronen med separatistene i Donetsk.

— Jeg sa til dem at hvis de kjemper for det russiske språket, vil jeg støtte dem. Hvis de kjemper for desentralisering, vil jeg også støtte dem. Men for meg er Donetsk en del av Ukraina, og jeg ba dem om å støtte meg i dette, sa Akhmetov i en kommentar.

Han har også oppfordret til en fredelig løsning og forhandlinger med Kiev.

Styrtrik trio

Men det er ikke bare situasjonen i Ukraina som truer Akhmetovs imperium. Han etterforskes nå av sveitsiske myndigheter, som mistenker milliardæren for å ha hjulpet ekspresidentens sønn, Oleksander Janukovitsj, å skjule verdier i utlandet.

Janukovitsj jr. flyktet til Russland etter Maidan-opprøret, og skal ha skjult store summer i skatteparadiser. Han var en nær venn av Akhmetov og en annen oligark, Dmitry Firtash.

I midten av mars ble Firtash, som har tjent sin formue på gasshandel med Russland, arrestert i Wien etter påtrykk fra amerikanske myndigheter. Firtash eier en stor andel i et datterselskap av russiske Gazprom kalt RosUkrEnergo, og har hatt nære forbindelser til Russland.

Oligarkene i Russland og Ukraina har et komplisert forhold, forklarer Kuzio.

— De kjenner hverandre og forstår hverandres måte å operere på. Samtidig er de konkurrenter, sier Kuzio.

— Etter at Firtash ble arrestert og Janukovitsj flyktet er Akhmetov alene igjen. I Kiev stoler de ikke på ham, og det er nok ikke plass for ham i Putins innerste krets. Han kan allerede ha tapt spillet, sier Kuzio.

Milliardærkandidat

Oligarkenes rolle i ukrainsk politiikk er vanskelig å overdrive. De siste tjue årene har en svært liten gruppe samlet enorm rikdom og makt - ifølge flere rapporter skal de rikeste 100 menneskene kontrollere omkring 80 prosent av landets verdier.

— Det finnes ikke noe politisk alternativ nå uavhengig av oligarkene. De er inne i enhver kampanje, og ingen andre har penger nok til å drive dem, sier Kuzio.

Den ledende presidentkandidaten foran valget i mai, Petro Poroshenko, er også med i milliardærklubben i Ukraina. Også han har opplevd trusler mot pengesekken sin, i dette tilfellet fra Russland. Putins regjering har frosset Poroshenkos russiske konti, og blokkert tilgangen til sjokoladefabrikken hans.

Tidligere president Julia Timosjenko har kunngjort at hun vil ta fatt i oligarkveldet, dersom hun blir valgt.

— En av mine viktigste prioriteter vil bli å gjøre Ukrainas oligarki om til et rettferdig næringsliv, som vil eksistere separat fra politikken og ikke vil kannibalisere staten, sa Timosjenko på en pressekonferanse i slutten av mars.

Russiske oligarker kjenner presset

Også russiske oligarker kjenner Ukraina-krisen på kroppen. Russiske og ukrainske milliardærer tapte tilsammen 75 milliarder på én eneste dag i mars, da den spente situasjonen førte til at aksjemarkedet krasjet.

President Barack Obama vurderer nå strengere sanksjoner som følge av uroen i de østlige områdene.

Flere russiske milliardærer kan få sine utenlandske verdier frosset og bli nektet innreise i USA. Blant dem er presidenten i oljeselskapet Rosneft, Igor Sechin, som har et tett samarbeid med amerikanske ExxonMobil.

USA og EU har dessuten truet med mer omfattende sanksjoner i energisektoren og på andre felt dersom russiske styrker går inn i Ukraina.

Den første runden med sanksjoner fra USA kom i slutten av mars, og var rettet mot en liten gruppe på 20 mektige menn i Vladimir Putins innerste sirkel. Blant disse var fire milliardærer: Yuri Kovaltjuk, Gennadij Timtjenko, samt brødrene Arkady og Boris Rotenberg.

Timchenko solgte sin eierandel i selskapet Gunvor Group dagen før sanksjonene ble innført. Amerikanske myndigheter hevder at Putin også hadde eierinteresser i selskapet.