Det sier oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole til Bergens Tidende. Han mener det er lite lystelige utsikter etter at FNs frist for at Iran skal stanse anriking av uran i går gikk ut uten at Iran vil etterkomme kravet.

Torsteinson ser for seg fire forskjellige utfall på den fastlåste situasjon, men med ganske ulik sannsynlighet:

Israelsk angrep mest trolig

  • En diplomatisk løsning på problemet som samtidig sikrer at Iran ikke taper ansikt. Det er viktig i området.
  • Hvis det ikke er mulig, er det mest sannsynlige med et stedfortrederangrep. Amerikanerne vil planlegge et luftangrep mot atomanleggene, mens Israel gjennomfører angrepet.
  • Det nest mest sannsynlige hvis diplomati ikke nytter, er at amerikanerne går til angrep med luftstyrker selv, eventuelt sammen med Israel. Da er potensialet klart for en storkonflikt.
  • Et siste alternativ er at Iran rett og slett bøyer av for FNs, Mohamed El Baradeis og IAEAs krav, og at situasjonen normaliseres igjen.— Hvordan vurderer du risikoen eller sannsynligheten for de forskjellige alternativene?

— Første og fjerde alternativ henger sammen. Jeg vil kanskje ikke satse mer enn 25 prosent på de to til sammen. Dessverre tror jeg sannsynligheten er hele 50 prosent for en stedfortrederkrig, altså alternativ to, mens jeg anser risikoen til 25 prosent for at USA går til angrep mer eller mindre på egen hånd, sier Torsteinson.

Før august 2008

— Hvor fort kan et slikt angrep komme?

— Hvis angrepet kommer, må det komme mens amerikanerne fortsatt er i Irak. Jeg tror også det må skje mens president George W. Bush fortsatt styrer, og da tror jeg det vil komme før valgkampen for alvor setter inn i USA i august 2008.

Torsteinson sier at hvis amerikanerne lykkes med sitt opplegg i Irak, vil resultatet mest sannsynlig bli et shiadominert prestestyre etter iransk modell. De vil innføre sharialover, og luftrommet over Irak vil bli stengt. Det vil gjøre det mye vanskeligere for USA og Israel å gjennomføre et luftangrep mot Iran.

— Uansett hvem som gjennomfører aksjonen, og hvis den kommer, vil det bli som et luftangrep mot de underjordiske bunkerne i Nantanz, som er de kjente atomanleggene i Iran. Trolig vil amerikanerne seile sin femte flåte inn i den persiske gulfen på forhånd, for å sikre skipstrafikken og den viktige olje- og gasstransporten. Selve bombingen kan de overlate til Israel, og slik sett si at USA ikke driver krig mot Iran.

Fremskynder våpenkontrakt

Torsteinson peker på at USA de siste årene har utviklet et konvensjonelt våpen, såkalte «bunkers busters», for å kunne sprenge bunkere under bakken. Når disse bombene slippes fra fly, borrer de seg ned i bakken. Når de treffer bunkeren, utløses en ildsøyle med sprengkraft til å gå gjennom 30-35 tommer armert betong og utslette alt som er inni bunkeren.

— Dette er våpen USA har inngått kontrakt med Israel om å levere, men leveransene er fremskyndet. Nå bygges Israels kapasitet hurtig opp, nesten øremerket for dette formålet.

— I Israel har man friskt i minne det kaldblodige og vellykkede angrepet på den irakiske reaktoren i 1981, som effektivt slo ut Saddam Husseins atomplaner. Jeg tror regjeringen med stor støtte i sivilbefolkningen kan gjennomføre et tilsvarende angrep på Iran. Så får vi bare håpe at Israels planleggere tror de kan gjennomføre dette uten bruk av taktiske atomvåpen. Det motsatte kan dessverre ikke utelukkes, sier Torsteinson.

Norge satser på sanksjoner

Ekspedisjonssjef Kåre R. Aas i Utenriksdepartements sikkerhetsavdeling sier at det er beklagelig at Iran ikke bøyer seg for kravet om å stanse sitt anrikningsprogram.

— FN har fått på plass et sanksjonsregime som nå trer i kraft. Det har Norge besluttet å følge. Vi mener det er viktig å opprettholdet presset på Iran, samtidig som vi viderefører dialogen. Vi er opptatt av å få til en fredelig løsning. Det er best for Iran, for regionen og for verdenssamfunnet, sier Aas.

Generaldirektør Mohamed El Baradei i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har utarbeidet en rapport til FNs sikkerhetsråd om situasjonen. Aas regner med at Sikkerhetsrådet vil drøfte nye ikke-militære tiltak mot Iran, og at sanksjonsregimet kan bli utvidet.

Rapporten vil også bli drøftet på IAEAs neste styremøte i Wien 5. mars. - Et tema der vil bli om Iran fortsatt skal få teknisk bistand fra IAEA. Noen har tenkt i retning av å stanse bistanden, men jeg tror det mest sannsynlige blir at deler av den tekniske bistanden vil fortsette, sier Kåre R. Aas som sitter som norsk medlem i IAEA-styret.