I Husby vest for Stockholm satte en gruppe på 50-60 ungdommer fyr på et titalls biler og kastet stein mot politiet søndag og natt til mandag. Rundt 50 beboere i området måtte evakueres på grunn av opptøyene og tre politimenn ble lettere skadet i sammenstøtet, skriver Svenska Dagbladet.

Da politiet ankom, eskalerte situasjonen. Ungdommene rettet steinkastingen mot politiet, og fire tjenestemenn ble skadd. Deretter ble det satt fyr på en garasje der rundt 100 biler sto parkert.

Øker beredskap

Politiet opplyste mandag de øker beredskapen mandag kveld for å forhindre nye opptøyer.

— Det handler mye om å være synlig i området. Det er tross alt en liten gjeng, om lag 50 ungdommer, som står bak opptøyene. Det bor 11.000 i Husby, og de fleste av dem liker ikke opptøyene. Det er deres biler, skoler og butikker som ødelegges, sier leder for den lokale politistasjonen Jörgen Karlsson

Bakgrunnen for det voldelige opprøret skal være rykter om politivold etter en hendelse forrige mandag. Ifølge svenske medier ble en 69 år gammel mann som truet med en stor kniv skutt av politiet i sitt hjem. Han døde senere av skuddskadene

Politivold trigger

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen mener at volden i Husby i helgen føyer seg inn i rekken av lignende ungdomsopptøyer med bakgrunn i mistanke om politivold.

— Det store opprøret i Hellas i 2008 ble trigget av at en 16 år gammel gutt ble skutt av politiet. Hendelsen fikk voldsomme reaksjoner med påtenninger og steinkasting, sier Bjørnebekk til Aftenposten.no

Hun understreker at tilløp til voldelige opprør også har funnet sted i Gøteborg og Malmø i Sverige, og i København.

I Frankrike brøt det i 2005 ut voldelige opptøyer i flere store byer etter at to gutter på 15 og 17 år mistet livet på flukt fra politiet. Guttene begynte å klatre i en mast ved en transformatorstasjon i Paris-forstaden Clichy-sous-Bois, og døde av den elektriske høyspenningen.

Handler om tillit

— Felles for disse opptøyene er at det ikke nødvendigvis dreier seg om demonstrasjoner, men at det er et raseri som kommer til uttrykk - med røtter i for eksempel religion, ideologi eller økonomi, sier Bjørnebekk.

- Hvorfor er raseriet rettet mot politiet, og ikke for eksempel politikerne?

— Politiet håndhever lovene i et samfunn. Tilliten til politiet og tilliten til samfunnsinstitusjoner for øvrig, henger tett sammen. I samfunn som det svenske og det norske er det høy generell tillit, men det kan likevel finnes enkelte grupper som ikke deler denne tilliten, sier Bjørnebekk.

- Atypisk for Norden

Forskeren mener at denne formen for raseri er atypisk for Norden.

— Påtenning av biler og søplekasser som del av opprør er typisk for land som Frankrike og Hellas, men uvanlig i Norden.

Bjørnebekk mener at ungdom kan ha fått inspirasjon til å reagere med vold ved å bli gjort kjent med opptøyer sørover på kontinentet gjennom mediene. I tillegg kan enkelte ha tatt med seg viljen til å reagere med vold gjennom flytting fra en kultur til en annen.

— Ofte er det nok at noen få av personene tar initiativ til å ty til vold. Det er lettere å krysse grensen for hva som er akseptert som gruppe, enn alene, sier hun.

— Typisk for slike situasjoner er også at det dannes rykter som eskalerer. Da tiltar også opptøyene, forklarer Bjørnebekk.