FRANK M. ROSSAVIK

Offisielt er alle EUs stats— og regjeringssjefer enige om det. Sier EU nei til Tyrkia, er det på grunn av manglende reformer, fordi landet er for stort, for fattig, eller hva som helst. Bare én ting skal ikke være tema, nemlig at landet er overveiende muslimsk.

Men at religionen er et underliggende tema, ikke bare for opposisjonspolitikere og andre lavere lag i EU-landene, er også klart. Så klart at EUs formann det neste halve året, Nederlands statsminister Jan Peter Balkenende, i går advarte mot å gjøre nettopp religion til tema i høstens store debatt om Tyrkia.

- Ikke bli ledet av frykt

I Europaparlamentet i Strasbourg sa Balkenende at når beslutningen om Tyrkia skal tas på toppmøtet i desember, skal den tas kun på basis av de satte kriteriene: Oppfyller Tyrkia kravene til et fungerende demokrati og respekt for menneskerettighetene, eller ikke.

— Vi må ikke tillate oss å bli ledet av frykt, for eksempel for islam, sa Jan Peter Balkenende.

Tyrkia har søkt seg mot EU omtrent siden organisasjonen ble startet. Men først på EU-toppmøtet i København i 2002 fikk landet noe nær et klart løfte: Hvis kriteriene er oppfylt innen desember 2004, vil toppmøtet gi grønt lys for medlemskapsforhandlinger «uten ytterligere forsinkelser».

Men selv om Tyrkia har endret lovverk og til dels praksis i et forrykende tempo, kan det diskuteres om alt vil være oppfylt i høst. Og uansett har mange land angst for å slippe inn et land som er enda fattigere enn de ti EU nettopp tok inn - og som har et folketall på 72 millioner. Tyrkerne blir dessuten flere i et så høyt tempo at landet om rundt ti år har utsikter til å skyve Tyskland ned fra «tronen» som EUs største.

Kompromissforslag

Jo nærmere tiden for beslutningen kommer, jo flere kompromissforslag legges på bordet. Tidligere har Tyrkia sagt klart nei til tanken om «privilegert partnerskap» i stedet for medlemskap.

For få dager siden ymtet Tysklands kansler Gerhard Schröder - støttespiller for Tyrkia, men bekymret for utfallet av dragkampen - frempå om at EU kunne kjøpe enda litt tid ved å vedta et «betinget ja» til forhandlinger med Tyrkia fra neste år. Den vrien kan åpne for at saken lempes videre til ytterligere et toppmøte.

Det sa Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan nei til under sitt besøk hos Jacques Chirac i Paris.

— Et betinget ja eller andre slike ting er ikke noe for oss, sa Erdogan.

Chirac er en nøkkelperson også her fordi han, for en gangs skyld i motsetning til Tyskland, er blant dem som har uttalt seg mest kritisk om tyrkisk EU-medlemskap. Men etter møtet med Erdogan i går uttalte han seg diplomatisk:

— Tyrkia utvikler seg godt og bør fortsette reformprosessen, sa Chirac.

Kandidatland viktigst

Der ligger også EUs mareritt. Unionen vil ikke ha ansvar for at Tyrkia utvikler seg i negativ retning igjen etter et nei til medlemskap.

Mest nærliggende er å starte konkrete forhandlinger, men uten å si når de skal være sluttførte. På den måten kan Tyrkia og EU føle hverandre på tennene i noen år til. Den «vrien» er lite kontroversiell i Ankara. Tyrkerne er mest opptatt av å bli et offisielt kandidatland, og slik sett komme et viktig steg videre.

Men dette kan være for forpliktende for en del EU-land - så et vedtak om forhandlinger fra 2005 på den og den betingelsen er like sannsynlig.