Samtalen med Thorbjørn Jagland, som i morgen deler ut sin tredje Nobels fredspris som Nobelkomiteens leder, blir avsluttet omtrent slik av intervjueren:

— Jeg får inntrykk av at det er et spørsmål jeg ennå ikke har stilt?

— Ja, sier Jagland til aftenposten.no. – Det er det. Men jeg kan ikke fortelle deg hva det er. Da røper jeg for mye.

Han vil ikke innrømme det selv, men mye tyder på at han stortrives i sin rolle som verdens fremste tåkelegger den siste uken før Fredsprisen kunngjøres. I flere intervjuer har han sagt litt, ikke mye, men nok til at det får nysgjerrigheten til å krible.

Til Reuters varslet han en «interessant» pris. Og til Associated Press sa han at han var overrasket over at ingen hadde klart å gjette seg frem til årets prisvinner, fordi den i hans øyne er helt åpenbar.

Må tenke stort

Og til Aftenposten? Hva sier han, under et døgn før kunngjøringen i Nobelinstituttet i Oslo?

- Spekulasjonene på forhånd, både fra mediene og de såkalte ekspertene, er ofte preget av øyeblikkhendelser. Vi i Nobelkomiteen er veldig opptatt av å finne hva som er de store drivkreftene for å skape positive endringer i samfunnet. Hvilke utviklingstrekk er det som drar verden i riktig retning?

Thorbjørn Jagland ber oss altså om å tenke stort. Betyr det at prisen i år ikke går til et individ?

- Nja, ofte er det jo slik at et individ kan representere sterke drivkrefter. Ta fjorårets pris som et eksempel. Liu Xiaobo representerer jo den generelle kampen for menneskerettighetene. Det er trolig den drivkraften som i størst grad har preget verden i etterkrigstiden. Vi så det da Berlinmuren falt, og nå ser vi det igjen i den arabiske verden.

Sosiale medier

Nettopp noen av nøkkelspillerne i revolusjonene i landene rundt Sørmiddelhavet har preget årets spekulasjoner. Men kan disse revolusjonene omfattes av hva Jagland definerer som «øyeblikkhendelser»? Det svarer han ikke på. Men gjentatte ganger trekker han frem den arabiske våren. Ofte i sammenheng med en større bevegelse.

— Disse revolusjonene ble i stor grad koordinert via Internett og sosiale medier. Hvor viktig har den økte informasjonstilgangen i verden vært for å fremme en positiv samfunnsutvikling?

- Det er åpenbart at kommunikasjonsteknologien har hjulpet de fundamentale drivkreftene jeg har snakket om. Vi så hvordan Berlinmuren falt, delvis fordi folk i Øst-Tyskland fikk tilgang til TV som viste dem hvordan folk levde i andre land. Med sosiale medier har denne prosessen akselerert og kommer opp på et nytt nivå. Informasjon har gått fra de organiserte delene av samfunnet til at helt vanlige mennesker kan delta via sosiale medier, sier Jagland.

Han skynder seg å legge til at den store informasjonsflyten også kan brukes til negative budskap.

Og:

- Det er jo et spørsmål om hva som påvirker hva. De hadde ikke sosiale medier under den franske eller russiske revolusjonen.

For andre gang?

Twitter, Facebook eller Internett – eventuelt personer tilknyttet disse – er tippet av mange som årets fredsprisvinner. Andre navn som figurerer på bookmakernes lister rett før kunngjøringen er nettstedet Wikileaks, EU og den russiske demokratibevegelsen Memorial.

Sør-Sudans president Salva Kiir kan også være en kandidat. Øverst på oddslistene, derimot, ligger et overraskende navn: Aung San Suu Kyi, den burmesiske opposisjonsheltinnen.

— Det ville i så fall blitt andre gang hun fikk prisen, sier Jagland.

Og legger til:

- Men det har jo skjedd før.