For den vanlige araber er Barack Obamas tale i Kairo ikke noe spesielt, og selv om talen blir beskrevet som Obamas store tale til Midtøsten, påvirker det ikke libaneserne i Beiruts gater. Her har man flere ganger hørt amerikanske presidenter tale vakkert om stabilitet og man har hørt presidenter tale om hvordan USA ønsker fred mellom palestinere og israelere, og om hvordan USA støtter befolkningens ønsker om demokrati og frihet.

– Men hver gang er vi blitt skuffet. For selv om Amerikas presidenter har fine visjoner for Midtøstens arabiske befolkning, så er det aldri vår ild de slukker når det brenner, sier en libaneser som bl.a. henviser til hvordan USA lot Israel fortsette bombingen i Libanon under kampene med Hizbollah i 2006.

Ikke krig mot islam

Talen i den egyptiske hovedstaden vil være rettet mot hele den muslimske verden, og forventningen blant arabiske kommentatorer er at Obama vil fortsette linjen han la for noen måneder siden i Tyrkia. Der understreket Obama at USA ikke er – og aldri vil være – i krig med islam.

– Araberne vil gjerne høre nye toner fra en amerikansk president, og Obama vil prøve å forsikre folk om at det ikke er dårlige følelser mellom USA og den islamske verden. Men det er lang vei for Obama til å få folk i araberverdenen til å tro på det, sier Muhammed El-Sayyed Said i Al-Ahram-tankesmien i Kairo.

Det hvite hus understreker at presidenten ikke har et nytt fredsinitiativ med i bagasjen. Det betyr ikke at han har gitt opp sine ambisjoner om å bane vei for en fredsavtale i form av en tostatsløsning mellom israelere og palestinere. Tvertimot rekker ambisjonene langt ut over en slik avtale som Obama ser som nøkkelen til et bedre amerikansk forhold til verdens 1,3 milliarder muslimer.

Artikkelen fortsetter under bildcet

PÅ REISE: Barack Obama får ombord i flyet som skal ta ham fra Saudi-Arabia til Egypts hovedstad Kairo.
LARRY DOWNING

Til venner skal Obama ha sagt at han ønsker å hjelpe med å forsone islam og den moderne verden. For å nå det målet vil Barack Obama i Kairo hylle den muslimske verdens kultur og dens bidrag til vitenskap, litteratur og diplomati. Men han vil også som så mange ganger før bruke sin egen oppvekst som sønn av en afrikansk far og en hvit mor med flere års opphold i Indonesia til å sikre seg større gjennomslagskraft.

Den bakgrunnen gir ikke Obama bare en enestående mulighet til å slå bro over kløfter som andre gravde dypere. Han ser den som en forpliktelse.

– Jeg ønsker å benytte anledningen til å levere et bredere budskap om at USA kan endre sitt forhold til den muslimske verden til det bedre, forklarte presidenten i forrige uke.

Buskap til Israel

Talen kommer også til å inneholde et budskap til den nye israelske regjeringen. Der skal president Obama på en og samme gang forsikre israelerne om at USA fortsatt er garantist for landets sikkerhet og samtidig advare dem om at den langsomme veien mot en fredsavtale setter hans tålmodighet på en stadig alvorligere prøve. Obama vil gjøre det klart at USA fortsatt regner Israel som en ytterst viktig alliert, men det hindrer ikke presidenten i å trappe opp presset mot den nye regjeringen i Jerusalem.

I Washington diskuteres det hvilken form et slikt press kan få hvis statsminister Benjamin Netanyahu ikke godtar det amerikanske kravet om total stans for alle bosettinger.

I Jerusalem vokser pessimismen overfor den nye amerikanske regjeringen, og israelerne merker tydelig at det er kommet en ny president i Det hvite hus, sier politisk kommentator i avisen Jerusalem Post, Gil Hofman.

– Forholdet mellom Israel og USA blir verre og verre. Jeg venter at Obama i talen vil gi avkall på forholdet til Israel for å imøtekomme araberverdenen. Det vil være en stor feil, men Israel forbereder seg på dette, sier han.

Den endrede stemningen ble klar før avreisen fra Washington, da Det hvite hus ikke gjorde noe for å korrigere en oppfatning av at presidentens møte i forrige uke med palestinernes leder, Mahmoud Abbas, hadde forløpt i en langt mer positiv atmosfære enn møtet uken før med Netanyahu.

Kairo er stedet

Rent strategisk ser mange observatører Obamas valg av Kairo som plattform for sin tale som et klokt valg. Egypt blir – som Saudi-Arabia og Jordan regnet som USAs allierte i regionen, og Egypt er dessuten et av de eneste land som har inngått fredsavtale med Israel. Derfor kan valget av Kairo virke beroligende på bekymrede israelere.

Men Egypt er et symbol på hvordan politisk makt ikke er noe man blir valgt til via demokratiske valg. Her går makt i arv, og det ventes nå at president Hosni Mubaraks sønn, Gamal Mubarak, skal overta presidentembetet etter sin far, som har sittet i stillingen siden 1981. Derfor blir Kairo også en balansegang for Obama. Presidenten og hans rådgivere har ikke glemt hvor galt det gikk daværende utenriksminister Condoleezza Rice, da hun i 2005 lanserte sin presidents budskap om å utbre demokrati til et land der Hosni Mubarak slår hårdt ned på sine motstandere.

Konkrete utspill

I tankesmien Brookings påpeker Midtøstenekspert Stephen Grand at nettopp valget av Kairo kan gi Obama en åpning. Obama kan benytte anledningen til å tale om at alle – inkludert USA og den muslimske verden – kan gjøre det bedre når det gjelder å leve opp til demokratiets og frihetens idealer.

Men Barack Obama kan ikke nøye seg med en oratorisk topprestasjon, for araberne tror ikke lenger på ord, den tror på handling og konkrete utspill. Derfor kan talen i Kairo også ses som første avsnitt i det USAs president drømmer om å utvikle til et nytt, fredeligere og produktivt kapittel i forholdet til den muslimske verden.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

ISRAELSKE PROTESTER: Høyreekstremister i Israel demonstrerer mot Obamas "araber-vennlige" linje.
RONEN ZVULUN