I ni år har NATO-landene kranglet på kammerset om hvem som ikke bidrar nok i krigen i Afghanistan. Utad har de allierte vært svært forsiktige med å anklage hverandre. Men et oppsiktsvekkende dokument fra november 2009 gir et unikt innblikk i hva USA egentlig mente om innsatsen til de allierte.

Notatet ble laget for president Barack Obama i forkant av en av de viktigste beslutningene i Afghanistan-krigen. Natt til 2. desember 2009, en uke før han mottok Nobels fredspris i Oslo, holdt Obama en tale hvor han varslet en dramatisk styrkeopptrapping på 30.000 soldater.

Obama etterlyste også økt innsats fra de allierte, og over hele Europa pågikk diskusjoner om hvor mange flere soldater de allierte kunne bidra med.

Derfor er USA misfornøyd med de seks landene.

Storbritannia på listen

I den hemmelige analysen peker USA på seks navngitte allierte NATO-land, «som kan gjøre betydelig mer»: Frankrike, Tyskland, Tyrkia, Storbritannia, Romania og Italia.

-USA har vært forsiktige med å ta dette åpent. Det tar seg ikke ut å kritisere for eksempel britene offentlig. Britene er USAs nærmeste allierte, og mener selv at de har bidratt svært mye og tatt store tap. Dette er opplysninger som vil vekke stor oppsikt i mange europeiske land, sier avdelingsdirektør ved NUPI Ståle Ulriksen.

-Det mest overraskende er at USA setter Storbritannia på listen. Det er også interessante at amerikanerne ikke er så opptatt av hvor mange soldater man sender, men hva de faktisk gjør. Tyskland har bidratt med mange soldater, men har vært svært tilbakeholdne på hva de kan gjøre, sier PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken.

Norge gjør nok

Stikk i strid med den offentlige debatten i her i landet er Norge overhodet ikke nevnt i notatet til Obama.

-Norge har klart det kunststykket å på den ene siden plassere seg i et skjermet område i Afghanistan, og samtidig få mye kreditt for innsatsen til spesialstyrkene. Amerikanerne glemmer ikke at den norske spesialstyrkene har vært med på noen av de hardeste delene av krigen i Afghanistan, sier Ulriksen.

I notatet, som Aftenposten offentliggjør i dag, får en rekke fremtredende allierte sitt pass påskrevet:

-Frankrike har en stor hær og kunne gjort mer. Tyskerne har en større styrke i Afghanistan, men sitter stort sett i leirene. Italia har hatt en annen tilnærming, og prøvd å finne lokale løsninger med lokale krigsherrer, sier Ulriksen.

30 prosent mer

I tillegg til de seks «som kunne gjort betydelig mer», peker USA også ut en rekke andre allierte som «har fysisk og finansiell mulighet til å gjøre mer»: Canada, Nederland, Japan, Sør-Korea, Bulgaria, Tsjekkia, Hellas, Litauen, Luxemburg, Portugal, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Brasil, Egypt, India og Irland.

«Presidentens kommende erklæring er en mulighet til å få maksimal momentum i vårt oppdrag i ISAF, og vi bør koordinere et kontakt på høyt nivå for å sikre at det er flere land som er klare til å annonsere deres økte bidra på samme tid», konkluderte USAs NATO-ambassadør.

Ønsket ble ikke oppfylt

En rekke allierte fulgte opp med å love flere soldater, blant andre Storbritannia, Italia, Tyrkia, Polen, Georgia og Sør-Korea lovet flere styrker.

Men til tross for omfattende lobbyvirksomhet ble bidragene ikke i nærheten av så høye som USA forventet. Økt motstand mot krigen, økonomisk krise og jevnlige meldinger om drepte NATO-soldater gjorde at Obama ikke fikk den støtten USA mente var nødvendig.

Frankrike uttalte at «vi har allerede bidratt ekstremt mye», men Nederland besluttet å trekke ut store deler av styrkene.