Barack Obama står ved en skillevei. I en enkelt tale til Kongressens to kamre må han ikke bare redde sin politiske merkesak: Syketrygd for alle. Den amerikanske presidenten må samtidig demonstrere at han er den leder USA trenger hvis to kriger og en resesjon skal få en lykkelig slutt.

Før talen, som holdes torsdag morgen norsk tid, har Obama vært tvunget til å innse at de politiske hvetebrødsdagene etter innsettelsen i januar har fått en rask og brå slutt.

Synkende popularitet

Meningsmålingene varierer, men budskapet er entydig. Mens nesten 70 prosent av velgerne for et par måneder siden mente at den nye presidenten ville ta riktige beslutninger, er det nå mindre enn halvparten som er så positive.

Det er samtidig et flertall som mener at USA ikke er på rett kurs. Obama kan trøste seg med at hans personlige popularitet fortsatt er stor, men det forandrer ikke at hans fall på meningsmålingene er rekord for en nyvalgt president.

Hatkampanje

En ikke uvesentlig del av utviklingen kan forklares med at Obama og hans folk gjennom sommeren fikk en motbør de ikke hadde ventet. Samtidig fikk de føle at motstanderne var villige til å bruke metoder som ikke hører hjemme i en debatt om noe så seriøst som å sikre rimelig dekning for 45 millioner amerikanere hvis eneste form for syketrygd er legevakten.

For ytterste høyre fløy var alle midler lovlig, når de bare ga riktig resultat. For dem var og er det rette resultatet ikke bedre syketrygd, men et nederlag for en president de bare har hat og forakt til overs for.

Annerledes kan det ikke forklares at motstandere fant det passende å kalle Obama nazist. En påstand som flere republikanske ledere lot henge i luften uten å sette sine egne partifeller på plass.

Når skjellsord ikke strakk til, ble de tillagt drapstrusler og påstander om at presidenten med sin plan ville føre USA inn på sosialistisk kurs, som ville ende med noe verre enn det DDR som sluttet å eksistere i 1989.

Skulle bestemor dø ..?

Selv om argumentene var politiske overdrivelser og hadde klare rasistiske undertoner, ble de av mange tatt på alvorlig. Det samme gjaldt påstander om at presidenten ville opprette komiteer, som skulle avgjøre når bestemor ikke lenger fortjente behandling, men i stedet sendes til en bedre verden, som de ekstreme høyreekstremistene tar for gitt.

Ikke for skolebarns ører

Hvis noen skulle være i tvil om hvor langt motstanderne var rede til å gå, fikk de klare beviser da det brøt ut rasende protester mot Obamas tale til nasjonens skoleelever. De skulle ikke høre på hans sosialistiske planer og hans støtte til abort og homoekteskap, lød et av argumentene.

Det hvite hus prøvde seg med forsikringer om at presidenten ved skolestart bare ville henvise til sin egen bakgrunn som sønn av en alenemor hadde arbeidet hardt på skolen og derfor hadde vært i stand til å nå sine mål.

Da det ikke var nok til å mildne raseriet som truet med å holde barna hjemme fra skolen, valgte Det hvite hus å offentliggjøre hele talen 24 timer før den ble holdt tirsdag. Det var som sagt kun en inntrengende oppfordring om å høre etter og lese lekser. Da ville elevene ikke bare hjelpe seg selv, men også hjelpe USA.

Av sporet

Selv påstandene om dødskomiteer og sosialisme er hentet ut av intet, har de hatt den ønskede virkningen. Ikke bare er presidentens popularitet sunket som den berømte steinen, men debatten om sårt tiltrengte reformer av helsevesenet gikk av sporet.

Synkende popularitet kan ses som et ledd i den politiske prosessen. President Obama har ikke et sekund forvente at han kunne få 70 prosent støtte til reformer som i årtier har vært en politisk bombe med kort lunte.

Demokratene nøler

Den politiske motvinden kommer imidlertid ikke bare fra den rabiate høyrefløyen. Store deler av presidentens eget demokratiske parti puster i samme retning. De sinte utbruddene på sommerens folkemøter og de indignerte protestene mot forslag som kun eksisterer i fantasien, har gjort inntrykk. Ikke minst på de medlemmer av Kongressen som er på valg om 14 måneder.

For Barack Obama gjelder det derfor at han i nattens store tale dels må få debatten tilbake på sporet, dels i detalj må forklare hva han absolutt ikke vil skrive under på, og hva som er hans minimumskrav for noe han vil kalle en virkelig reform av et frynset system.

Selvskapte problemer

En ikke uvesentlig del av presidentens problemer er selvskapte. Obama ga motstanderne gode kort på hånden da han uke etter uke lot være å legge frem sin egen plan og i stedet overlot til Kongressen å komme med forslag.

Nå er presidenten tvunget til å vise at han som en virkelig leder er i stand til å stikke ut kursen for de kommende ukers forhandlinger. Kongressen kunne ikke løse oppgaven, nå må han overta styringen.

Viktig tale

Det er fortsatt gode sjanser for at amerikanerne får en bedre sykeforsikring. Et system der forsikringsselskapene ikke lenger kan avvise pasienter fordi de har vært syke eller kaste dem ut når de blir syke. Et system der selskapene tvinges til å konkurrere og dermed senke prisene.

Det målet når man bare hvis Barack Obama bekrefter at han er en sterk leder som kan stikke ut en klar kurs og holde fast på den. Torsdag morgen får presidenten bruk for mer enn sin berømte selvsikkerhet og sine oratoriske gaver. De må følges av klare og ukompliserte forklaringer på hva han vil, hva det vil koste, og hva konsekvensene blir. Det vanskelig, men langt fra en uoverkommelig oppgave.

En ting er sikkert. Motstanderne på den konservative høyrefløyen tar gledene på forskudd når de tar sommerens hysteriske debatt som bevis for at Barack Obama allerede er en fiasko. Vi er bare et lite stykke inn i første kapittel. Etter nattens tale vet verden mer om slutten på det kapitlet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende