«Yes, we can» betyr omtrent det samme som «Sí, se puede», som var slagordet til Chavez og hans fagforening for landbruksarbeidere i California, United Farm Workers.

Men etter en nedslående uttelling blant latinos på supertirsdagen er spørsmålet om Obama greier å lokke til seg denne delen av USAs befolkning som vokser raskere enn noen annen, og som tradisjonelt stemmer på Demokratene, bortsett fra eksilcubanere i Florida.

Støtter Clinton

I dag hører latinamerikanerne til blant de mest lojale av Hillary Clintons kjernetropper. Hun vant et stort flertall av deres stemmer og dermed primærvalgene i stater der de utgjør en stor del av befolkningen, som California og Nevada.

I ukene som kommer satser Clinton på å vinne i Texas, der 25 prosent av befolkningen er latinos, de fleste fra Mexico.

På meningsmålingene får Clinton 63 prosent støtte blant latinos, og i California stemte hele 67 prosent av dem på henne. Selv i Obamas hjemstat Illinois stemte halvparten av dem på Clinton.

Ekspertene spør seg om Obamas svake støtte blant latinamerikanerne skyldes at de ikke kjenner ham godt nok, at han ikke har skaffet seg støtte fra kjente latinamerikanske politikere, eller om det er noe så illevarslende som at latinamerikanere helst ikke vil stemme på en svart kandidat.

– Ikke rasister

Antydningen om at latinamerikanerne skulle være rasistiske er som en rød klut for Federico Peña, som var medlem av Bill Clintons regjering og nå er en av lederne av Obamas valgkamp. Han sier de ikke vet nok om ham.

Det som er sikkert er at Hillary Clinton er velkjent blant latino-befolkningen som husker Bill Clintons regjeringstid med glede.

Hun var også tidlig ute med å skaffe seg støtte blant kjente folk i latino-samfunnet, som Los Angeles’ borgermester Antonio Villaraigosa og Dolores Huerta, som var med på å stifte United Farm Workers sammen med Chavez.

Men selv om meningsmålingene viser at hun har deres overveldende støtte, så likevel 74 prosent av latinamerikanerne som hadde hørt om Obama, på ham med velvilje

Brun/svart spenning

Uansett er det noen som spør seg om de positive meningsmålingene reflekterer virkeligheten på gata, der det har vært økt spenning mellom svarte og latinos etter hvert som stadig flere innvandrere strømmer inn i fattige nabolag og konkurrerer med de svarte om boliger, jobber og politiske tillitsverv i skolestyrer og kommunestyrer.

Folk av latinamerikansk avstamning har passert svarte som USAs største minoritet. De utgjør nå 15 prosent av USAs befolkning og vil etter prognosene å dømme vokse til nesten 30 prosent i de neste 40 årene.

Mange latinamerikanere kan ha blitt smittet av fordommene de finner i USA eller hatt bitre opplevelser i møtet med kriminalitet og en fremmed kultur i amerikanske slumområder.

Men de kan også ha kommet til USA med fordommer hjemmefra, fra samfunn der mørkhudede, enten de er svarte eller indianere, blir sett ned på av dem som er hvitere og av spansk avstamning.

Obama innser at han har en jobb å gjøre blant latinerne og har i taler gjort det klart at alt snakk om brun/svart spenning er kynisk og noe som må overvinnes.

Han har også sendt Edward Kennedy på valgkamp blant latinere, som den dag i dag ser på hans drepte bror John Kennedy nesten som en helgen. I mangt et hjem i Mexico er det fortsatt bilder av ham ved siden av jomfru Maria på husalteret.

Obamas slagord «Yes, we can» betyr omtrent det samme som «Sí, se puede», som var slagordet til Chavez og hans fagforening for landbruksarbeidere i California, United Farm Workers.
REUTERS/SCANPIX