Når han tas i ed 20. januar, arver Obama et USA som ser ganske annerledes ut enn da han innledet kampen for å bli president for snart to år siden.

Etter at finanskrisen eksploderte på ettersommeren, er det nærmest et konkursbo han overtar etter George W. Bush, og ingen vet hvor dypt USA har sunket om to måneder. I tillegg arver han de to krigene i Irak og Afghanistan.

Obama har med metodisk grundighet kastet seg ut i planleggingen av sin administrasjon. Allerede to dager etter valget utnevnte han sluggeren Rahm Emanuel til stabssjef i Det hvite hus.

Lederen for overgangsstaben, John Podesta, ble utpekt tidligere i høst, og i ettertid er det kommet fram at han var i kontakt med Bushs stabssjef Josh Bolten allerede før valget, for å diskutere sikkerhetsklarering av nøkkelpersoner om Obama vant.

Podesta har nå sendt ut en hær av spesialister for å gjennomgå hvert enkelt departement og direktorat for å planlegge den massive utskiftingen av tusenvis av ansatte.

Navn svirrer i lufta

Obamas stab sier ingenting blir offentliggjort om hvem som blir statsråder før tidligst i neste uke.

Mange navn svirrer allerede i lufta. Mye tyder på at Obama vil knytte til seg mange viktige personer fra Clinton-administrasjonen, og samtidig utnevne en eller et to republikanere for å vise vilje til samarbeid.

Fredag ble det spekulert i at han vurderer å be Hillary Clinton bli utenriksminister. Men John Kerry, New Mexico-guvernør Bill Richardson og den republikanske senatoren Chuck Hagel er også nevnt på ryktebørsen.

Mange tror han beholder Robert Gates som forsvarsminister en periode, og Colin Powell vil gjerne bli utdanningsminister. Til å styre finansene har en av Clintons finansministre, Larry Summers, og sjefen for sentralbanken i New York, Tim Geithner, vært i søkelyset.

At det blir så mange gamle Clinton-navn, utløser kritikk mot Obama for å svikte løftet om endring. Men de forsvarer seg med at endringen blir dyp i forhold til den upopulære Bush-administrasjonen.

Prioriteringer må endres

Obama hadde mange konkrete og til dels dyre og ambisiøse løfter i valgkampen. Etter valget har han sagt lite om hva han vil gjøre, men finanskrisen kommer helt klart til å få betydelig innvirkning på de dyreste løftene, som helsereform og reform av skoleverket. De må nok utsettes.

Finanskrisen tvinger ham til å endre prioriteringene. Han har gjort det klart at det første han vil gjøre, er å lansere en omfattende stimuleringsplan som blant annet innebærer store bevilgninger til infrastrukturprosjekter for å dempe den raskt økende arbeidsløsheten og få hjulene i gang igjen.

Så viktig er dette for ham at han forsøkte å overtale Bush til å godta en plan allerede nå. Men Bush avviste det, og republikanerne har også avvist en redningsplan demokratene ønsker for den kriserammende bilindustrien.

Opphever dekreter

Straks han overtar er det allerede klart at Obama vil oppheve flere av Bushs dekreter, noe som kan gjøres uten omstendelig kongressbehandling. Det gjelder blant annet forbudet mot stamcelleforskning og forbudet mot finansiering av globale prosjekter for familieplanlegging.

Mange tror løftet om å trekke USA ut av Irak innen 16 måneder kan bli vanskelig å innfri så raskt etter at situasjonen der er kommet mer under kontroll. Men noe må han gjøre, iallfall symbolsk, for ikke å svikte velgerne.

Derimot er det klart at han vil flytte fokus fra Irak til Afghanistan. Han sier han vil sende flere tusen ekstra soldater, men han har også sagt at han vil søke en mer diplomatisk og regional tilnærming til krigen, muligens med samtaler med Iran og forhandlinger med moderate elementer i Taliban.

ETTERTRAKTET: Barack Obama og hans kone Michelle ble intervjuet av CBS før helgen. Paret flytter inn i Det hvite hus 20. januar. Da må også Obamas regjering og stab være på plass.
HO
TID TIL TRENING: USAs påtroppende president Barack Obama tok seg tid til en treningsøkt i helgen. Men de neste dagene og ukene er fyllt opp med møter med mulige kandidater til sin stab. Han må også gjøre en grundig jobb for å finne ut hvilke valgkampløfter han skal prioritere først.
JOHN GRESS