Med en arbeidsløshet som ligger temmelig fastlåst over 8 prosent, hundretusener av husstander i gjeldskrise, høye bensinpriser, pinglete vekst og pessimisme på børsen er det ingen takknemlig oppgave å drive valgkamp på at det går bedre.

Derfor tyder alt på at Obama i en tale torsdag presenterer en ny strategi foran valget i november. Ingen venter at han kommer med nye ideer om hvordan han skal få fart på økonomien, som ingen kommer til å tro på likevel.

Derimot ventes han å legge mer av skylden for miseren direkte på Republikanerne ved å vise til forgjengeren George W. Bush. Han kommer trolig til å advare mot utsiktene til at Romney gjentar en politikk med skattekutt, budsjettunderskudd og svak bankregulering som Obama mener førte USA ut i krisen.

I de siste dagene har han allerede kjørt fram disse argumentene til mindre grupper av tilhengere.

— Det siste vi vil, er å gå tilbake til den samme politikken som førte oss ut i dette uføret, sa han på et pengeinnsamlingsmøte blant demokrater i Baltimore tirsdag, samtidig som dårlige nyheter sto i kø for ham.

Verste uke

Hans verste uke, har enkelte politiske kommentatorer kalt den siste uka. Først led Demokratene et sviende nederlag i et guvernørvalg i Wisconsin. Så kom nyheten om at Romney samlet inn mer penger enn Barack Obama i mai. Deretter måtte handelsminister John Bryson sykmelde seg etter å ha kollidert tre ganger.

Og midt oppi alt dette tråkket Obama selv i salaten da han uttalte at privat sektor «klarer seg bra». Uttalelsen ble umiddelbart mat for Republikanernes valgmaskineri, og presidenten ble presset over i forsvarsposisjon. Han innrømmer nå at privat sektor åpenbart ikke klarer seg så bra.

Den lille ledelsen Obama konsekvent har hatt på meningsmålingene det siste året, har også skrumpet inn. I tillegg har andelen amerikanere som mener Obama gjør en god jobb, falt til 47 prosent.

Risikabelt

Å bygge en valgkamp på å skylde på andre er imidlertid en risikabel strategi. De fleste analytikere mener velgerne tar sine valg basert på kandidatens egen innsats, og at å legge skylden på andre, kan tolkes som å løpe fra sitt ansvar.

Likevel mener mange i det demokratiske partiet at Obama må bli bedre til å sette det han har lykkes med, inn i riktig kontekst ved å si at han måtte bruke sin første periode til å grave USA ut av det dype hullet Bush etterlot landet i.

De peker på at oppgangen ikke har vært noe dårligere enn framskrittene i tiden etter to tidligere resesjoner i 2001 og 1991, men at forskjellen er at hullet nå var mye dypere.

Selv om det langt fra er godt nok med 69.000 nye jobber på en måned, slik som i mai, bør det måles mot de 800.000 jobbene som gikk tapt i den måneden Obama overtok, mener Demokratene.

Gode forslag

Demokratene mener Obama har lagt fram en rekke gode forslag for å få fart i økonomien, blant annet satsing på infrastrukturprosjekter som veier og bruer og hjelp til å hindre at lokale myndigheter må si opp offentlig ansatte som brannmenn og lærere, men at alt blir stanset av Republikanerne i Kongressen.

Likevel mener noen eksperter at han, trass i talegaver, går mot et sikkert nederlag om han ikke får oppmerksomheten bort fra den økonomiske situasjonen de siste årene og over mot framtida.

«Vi får en umulig motvind i november om vi ikke klarer å vise oppgangen i sammenheng, og enda viktigere: fokusere på hvordan vi vil skape en bedre framtid for vanlige amerikanere,» skriver tre demokratiske strateger, blant dem Bill Clintons valgkampleder James Carville, mannen som skapte uttrykket «It's the Economy, Stupid» («Det er økonomien som teller, din dust»).