FN-konvensjonen er inkludert i den nye straffeloven, men straffeloven har ennå ikke trådt i kraft — flere år etter at den ble vedtatt av Stortinget.

En av hovedårsakene er at regjeringen ikke har prioritert oppgradering av politiets datasystemer, noe som er helt nødvendig for at politiet skal kunne følge opp en rekke nye paragrafer i loven. Politidirektoratet har tidligere opplyst til Bergens Tidende at straffeloven tidligst kan tre i kraft i 2016–2017. Dette er nå blitt et utenrikspolitisk problem for Norge. I et brev til Jens Stoltenberg ber president Obama om at Norge får fortgang i arbeidet.

Nå forsøker Utenriksdepartementet (UD) å gripe inn for å hindre et ubehagelig toppmøte i Sør-Korea i slutten av mars, hvor Stoltenberg igjen vil møte Obama. UD ber Justisdepartementet løse saken.

- Haster med avklaring

— Dette er pinlig for Norge og det er pinlig for norsk utenrikstjeneste. Jeg håper regjeringen ser alvoret og sørger for å få konvensjonen ratifisert i nær fremtid. Dette må avklares før Stoltenberg reiser til Seoul, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Dermed er Regjeringens manglende vilje til å investere i datautstyr plutselig blitt en storpolitisk sak om kampen mot terror, og en intern stridssak i regjeringen Stoltenberg.

Obama skriver til Stoltenberg at «Norges ratifisering av den internasjonale konvensjonen for bekjempelse av kjernefysisk terrorisme vil demonstrere en viktig fremgang for å styrke den globale, kjernefysiske sikkerhetsarkitekturen».

Negative konsekvenser

Utenriksdepartementet advarer mot «de negative utenrikspolitiske konsekvensene» av situasjonen og ber Justisdepartementet sørge for å løfte ut av straffeloven de delene som gjelder terroristkonvensjonen, og få dette vedtatt så snart som mulig. I brevet til Justisdepartementet skriver ekspedisjonssjef Mona Juul i UD om den forsinkede innføringen av den nye straffeloven:

«Dette skyldes nå, så vidt vi forstår, manglende bevilgninger til påkrevet omlegging av Politiets IKT-infrastruktur».

BT har tidligere avdekket at de manglende datainvesteringene er en av grunnene til at Anders Behring Breivik, om han kjennes tilregnelig, ikke kan dømmes til 30 år i fengsel, siden den nye straffeloven ikke har trådt i kraft. I den gamle loven er maksimalstraffen 21 år. Datasommelet lammer også politiets utveksling av og søk på DNA-profiler i EU-landenes databaser.

Om en måned møtes statsledere fra hele verden i Seoul i Sør-Korea til en konferanse som USA er medarrangør for. Toppmøtet for kjernefysisk sikkerhet er en oppfølging av et tilsvarende møte i Washington i 2010. Statsminister Jens Stoltenberg deltok i Washington og har planer om å delta i Seoul i mars.

Etter Washington-møtet la regjeringen og Stoltenberg 20 millioner kroner på bordet, for å styrke Det internasjonale atomsikkerhetsbyråets (IAEA) atomsikkerhetsfond.

— Toppmøtet har vedtatt en erklæring og arbeidsprogram for å forsterke innsatsen mot atomterrorisme. Her vil Det internasjonale atomenergibyrået stå sentralt, sa Stoltenberg som videre roste Barack Obama:

— President Obamas initiativ på atomsikkerhet er viktig. Det er nødvendig med en forsterket internasjonal innsats for å hindre at terrorister får tak i atomvåpen eller materiale for å lage slike våpen, sa Stoltenberg etter møtet.

I Washington deltok Stoltenberg sammen med 46 andre stats- og regjeringssjefer. I arbeidsprogrammet stats- og regjeringssjefene vedtok, heter det i første punkt at FN-konvensjonen er et viktig juridisk bindende, multilateralt instrument.

Ifølge Utenriksdepartementet forpliktet alle deltakende land seg politisk til å oppnå universell oppslutning om konvensjonen så fort som mulig.

UD understreker at konvensjonen er «viktig både i det internasjonale antiterrorarbeidet, og i et ikkespredningsperspektiv. Fra norsk side har vi helhjertet støttet opp om konvensjonen politisk, og vi ønsker at den skal ha universell oppslutning».

— I lengden er det liten tvil om at manglende norsk ratifisering får en uheldig signaleffekt overfor andre land, tross uttrykt norsk støtte til konvensjonen som sådan, advarer UD i sitt brev til Justisdepartementet.

Skryter av seg selv

I flere stortingsdokumenter har regjeringen Stoltenberg skrytt av sin innsats for den aktuelle FN-konvensjonen. I Stortingsmeldingen om nedrustning i 2007–2008 står det at regjeringen vil arbeide for at alle land slutter seg til FN-konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme.

Også i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har FN-konvensjonen vært tema. I en ministererklæring fra et OSSE-møte, fremlagt for Stortinget i 2006, heter det; «Vi forplikter oss til å gjøre alt vi kan for å undertegne denne internasjonale konvensjonen og vi oppfordrer alle stater til å iverksette de tiltak som er nødvendig for snarest mulig å ratifisere, godta, godkjenne eller på annet vis bli part i denne internasjonale konvensjonen».

Snart seks år senere har konvensjonen fortsatt ikke trådt i kraft i Norge. 77 andre FN-land har ratifisert den, ifølge UD.

Statsministerens kontor ønsket ikke å kommentere saken overfor BT, men henviste til UD. UD kunne i går ikke besvare BTs spørsmål.