Det ble klart da president Barack Obama for første gang kommenterte egyptiske sikkerhetsstyrkers aksjon mot demonstranter som støtter Egypts avsatte president Mohamed Mursi. Minst 525 mennesker ble drept i urolighetene onsdag.

Obama fordømte voldsbruken mot sivile og understreket egypternes grunnleggende rett til menneskeverd og til å demonstrere.

— Vårt tradisjonelle samarbeid kan ikke fortsette som vanlig når sivile blir drept i gatene, sa Obama torsdag.

Han fremholdt at USA vil gå gjennom sine forbindelser til Egypt, dog uten å nevne amerikanernes årlige militære støtte til landet på over 9 milliarder kroner.

Obama understreket også at USA ikke tar parti for noen part eller politiker i Egypt, han ba om at unntakstilstanden blir opphevet, og om at en nasjonal forsoningsprosess starter.

Ny uro

Selv om situasjonen var mindre dramatisk i Egypt torsdag, fortsatte uroen.

Hundrevis av Det muslimske brorskaps tilhengere stormet et regjeringsbygg i Kairo og satte fyr på inngangen. Sikkerhetsstyrker forsøkte uten hell å gripe inn.

I Alexandria, Egypts nest største by, marsjerte store folkemengder i gatene i protest mot sikkerhetsstyrkenes oppførsel.

I feriebyen Hurghada ble én person drept i sammenstøt torsdag, ifølge Der Spiegel. Norsk UD vurderer fortløpende om de også skal fraråde nordmenn å reise til ferieområder av Egypt som tidligere ikke har vært rammet av uroligheter.

- Fastlåst voldsspiral

Førsteamanuensis Shahjahan Bhuiyan ved Det amerikanske universitetet i Kairo mener militæret kunne ha sperret av de to leirene som ble angrepet i Kairo.

— Jeg tror motivasjonen bak aksjonen var at militæret ville vise at de bestemmer, sier han.

Seniorforsker Mona Abdel-Fadil ved forskningsstiftelsen Fafo mener det er vanskelig å være positiv etter det som skjedde onsdag. - En måte å se dette på er at det er en stadig mer fastlåst voldsspiral. Men de militære vet kanskje ikke om noen annen måte å håndtere dette på, sier hun.

Ingen av forskerne NTB har snakket med, tror det går mot en snarlig borgerkrig, selv om Det muslimske brorskap har advart om at Egypt kan bli et nytt Syria.

- Hardt rammet

Brorskapet er «hardt rammet» av sikkerhetsstyrkenes inngripen, og to av gruppens ledere er skutt, ifølge talsmann Gehad El-Haddad. Han mener sinnet og raseriet blant bevegelsens tilhengere er «ute av kontroll».

El-Haddad understreker også at dialog er den eneste veien ut av krisen, og at en dialog må skje på et konstitusjonelt grunnlag.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kommer stadig nærmere å kalle maktskiftet i Egypt et kupp, men nøler fortsatt fordi han ennå har et ørlite håp om at det kan gå riktig vei.

— Dette har egentlig alle karakteristika av et militærkupp: En valgt president er avsatt, en sivil visepresident har gått av, og den sterke mann er en militær leder, sier Eide.

Skarp kritikk

Andre land rettet torsdag skarp diplomatisk kritikk mot regjeringen i Egypt. Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan krevde at FNs sikkerhetsråd blir kalt sammen for å drøfte situasjon. Danmark kunngjorde at landet stanser bistanden. Frankrikes president François Hollande sa at alt må gjøres for å avverge at Egypt rammes av borgerkrig. Hollande kalte Egypts Paris-ambassadør inn på teppet for å gi uttrykk for sin sterke bekymring over utviklingen i Kairo.

Tyskland kalte inn den egyptiske Berlin-ambassadøren til en tilsvarende samtale. Kina oppfordret partene i den egyptiske konflikten til å beherske seg.

ADVARER MILITÆRET: USAs president fordømte voldsbruken mot sivile i sin første uttalelse etter onsdagens sammenstøt i Egypts hovedstad Kairo.
Larry Downing / Reuters / NTB scanpix