Høyresiden hadde håpet at han skulle bli Jimmy Carter.

De håpet Barck Obama ville vise seg å være en flopp, en demokrat som suste inn i Det hvite hus på en bølge av entusiasme, bare for å drukne i sine egne ambisjoner.

Men med seieren i valget i natt har Obama fått en sjanse til å gå inn i historien som en av de virkelig store.Den første perioden har bestått av mye brannslukking, mye opprydding og redningsaksjoner. Det har ikke vært et enkelt politisk budskap å selge, det at det kunne vært verre.

En ny sjanse

Nå har Obama muligheten til å sitte bak skrivepulten i Det hvite hus mens resten av helsereformen trer i kraft.

Han får ønske resten av soldatene fra Afghanistan velkommen hjem i 2013 som «commander-in-chief».

Han får sjansen til å styre landet helt ut av den økonomiske krisen, og redusere arbeidsledigheten til et akseptabelt nivå.Han kan gjennomføre noen av sine opprinnelige løfter, som å stenge Guantanamo, oppgradere USAs smuldrende infrastruktur, og skape flere grønne jobber.

Og ikke minst; han kan få vise om han virkelig fortjente Nobels fredspris.

Men det er mange fallgruber, og den første er rett foran bena hans: den såkalte «fiscal cliff» — kombinasjonen av skatteøkninger og budsjettkutt som kan tre i kraft fra nyttår dersom ikke noe gjøres, og som kan sende USA inn i ny resesjon.

Obama er avhengig av samarbeidsvillige republikanere i Kongressen for å få styrt unna denne faren.

De har hittil ikke vist seg spesielt interesserte i kompromissløsninger. Demokratene i representantenes hus er også småsure på Obama, og mener han ikke har gjort nok for å hjelpe deres kandidater.

Må strekke ut hånden

Dersom Barack Obama virkelig skal kunne gjennomføre «change», den dreiningen av det amerikanske samfunnet som han har lovet, må han finne en måte å jobbe med høyresiden, slik Bill Clinton gjorde det, og slik Ronald Reagan strakk ut en hånd til Demokratene.

Mange mener presidenten har vært for fjern og avmålt med resten av det politiske maktapparatet i Washington, og at dette har kostet ham dyrt. Nå er han mer avhengig enn noen

gang av å finne en måte å godgjøre de store egoene på Capitol Hill, og manøvrere rundt de steileste høyrepolitikerne, uten å gå på akkord med sine egne prinsipper.De store presidentene gjennom historien er de som har klart å sette sitt preg på samfunnet ved å få gjennomført mye av sin agenda. Barack Obamas andre periode vil garantert bli preget av en president som nå tenker mer på sitt ettermæle, enn på gjenvalg.

Dersom han mislykkes, kan det imidlertid ha alvorlige konsekvenser for Demokratene. George W. Bushs presidentskap preget republikanerne langt inn i Obamas periode, kanskje helt frem til dette valget. Foruten at presidenten var dypt upopulær, hadde republikanerne ikke dyrket frem noen åpenbare arvtagere. Det har de betalt dyrt for, og feltet som stilte som presidentkandidater i primærvalget i år var usedvanlig svakt.

Et nytt håp

En av grunnene er at mange av de store kanonene valgte å stå over dette valget. Men høyresiden har nå en imponerende gruppe unge, populære talenter som garantert begynte å legge planer for 2016 i det øyeblikket Obama ble utropt til vinner.

New Jersey-guvernør Chris Christie, Florida-senator Marco Rubio og visepresidentkandidat Paul Ryan er alle kandidater som sikkert nå har flybillett til Iowa i lommen.

I tillegg har velgerne gitt republikanerne en kraftig smekk når det gjelder deres mer ekstreme kandidater, som flere steder presset ut mer moderate partifeller.Både Todd Akin, som laget skandale da han snakket om at kvinnekroppen kan unngå å bli gravid ved «ekte voldtekt», og Richard Mourdouck, som sa at svangerskap fra voldtekt var «guds vilje», tapte sine sentatskampanjer i natt. Begge var i stater der republikanerne burde ha hatt en klar vei til seier.

Uansett er Barack Obama nå forbi sitt aller største hinder, oghåpet er tent på nytt for hans tilhengere.Fire nye år ligger foran ham, og med det muligheten til triumf eller fiasko, til en plass i historiebøkene, på godt eller vondt.