New York: Obama kjemper for fred i Midtøsten. I dag begynner de nye forhandlingene om fred mellom Israel og Palestina i Washington. Imidlertid er USA svekket og forventningene er lave.

Er presidenten Barack Obama masochist? Eller har han et hemmelig diplomatisk ess oppe i ermet? I disse dager er det mange som spør seg selv om dette i Washington, hvor alt står i Midtøstens tegn enda en gang.

Kameraene ble knapt slått av i det ovale kontoret etter Obama, som erklærte Operation Iraqi Freedom for avsluttet i en tale han holdt til nasjonen tirsdag kveld, før presidenten kastet seg ut i enda et forsøk på å skape fred i regionen. Og de siste amerikanske kamptroppene har nå forlatt Irak, etter mer enn syv år med krig.

Artikkelen fortsetter under bildet

JIM YOUNG

HISTORISK HÅNDTRYKK: Statsminiser Netanyahu (til h.) og president Mahmoud Abbas.

I går holdt han middag for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, og i dag tar partene fatt på nye forhandlinger om å skape fred mellom israelerne og palestinerne.

Lett blir det ikke. Å løse det som ofte er blitt kalt «alle konflikters mor» har selvsagt aldri vært enkelt, men akkurat nå virker det vanskeligere enn noen gang før.

Israel er styrt av en sterk høyreorientert regjering, og palestinerne er splittet mellom Fatah som regjerer Vestbredden, og Hamas som har kontrollen over Gaza. Antallet israelske bosettere har økt til omkring en halv million og truer med å gjøre en fremtidig fred nærmest umulig, og om i underkant av fire uker utløper den midlertidige stansen av nye bosetninger, som Netanyahu innførte i fjor. Og for å gjøre vondt verre, så ble fire israelske bosettere på Vestbredden drept av Hamas samtidig som lederen av det største ultraortodokse partiet, Shas, erklærte at han håper at den palestinske presidenten og folket hans dør.

USAs makt i Midtøsten er blitt voldsomt svekket i løpet av i de siste åtte årene etter Irak og Bush

Ed Walker, tidligere USA-ambassadør både i Egypt og Israel

En svekket supermakt

På denne bakgrunnen kan man spørre seg om det overhodet er realistisk for USA, som er svekket etter krigen i Irak og Afghanistan, og som fortsatt kjemper med den voldsomme økonomiske krisen, å forsøke å skape fred?

Ja, mener Ed Walker, som tidligere har vært amerikansk ambassadør i Israel og Egypt, og som i tillegg har vært viseutenriksminister med ansvar for Midtøsten.

— USAs makt i Midtøsten er blitt voldsomt svekket i løpet av i de siste åtte årene etter Irak og Bush, og vi har beveget oss langt vekk fra den tiden da en Kissinger eller en Carter kunne presse gjennom en fred, sier Walker. Walker er i dag professor ved Hamilton College og forsker ved Middle East Institute i Washington.

Etter Walkers mening er oddsene for suksess ved forhandlingene i Washington i dag og de kommende ukene, derfor ikke overveldende høye. Likevel mener han at det er god grunn for å prøve.

— Det er klart at det ideelle ville være hvis Obama lyktes i å få på plass en fredsavtale. Det ville være en historisk begivenhet. Men bare det å få partene til å snakke sammen igjen har en verdi, om ikke annet fordi det kjøper dem tid slik at palestinerne kan bygge opp institusjoner på Vestbredden, mens israelerne venter med å bygge ut bosetningene, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

JASON REED

VANSKELIG: For president Obama (i midten) blir dete vanskelig å forene Israels Natanyahu (til v.) og palestinernes Abbas.

USA er fortsatt avgjørende

At USA, tross sine mange problemer, fortsatt er den helt sentrale aktøren i regionen, er også vurderingen til en rekke eksperter i Israel.

— USA har hele veien vært avgjørende i fredsprosessen, og landet er det fortsatt, mener Stuart Cohen, professor på Begin-Sadat Center for Strategic Studies i Tel Aviv.

— Israel står uhyre isolert på den internasjonale scenen, så de har ikke råd til å skade forholdet til USA, som er deres eneste ordentlige venn. Det samme gjelder palestinerne, som trolig ser på USA som den eneste aktøren som reelt sett kan skape fred, sier han. Etter Cohens mening er det store usikkerhetsmomenter vedrørende mengden av energi som man kan forvente at Obama vil investere i saken.

— Obamas rolle er avgjørende, og at han trolig kommer til å engasjere seg i høy grad slik Clinton og Carter gjorde, vil jeg ikke utelukke. Det kan skje et gjennombrudd. Men jeg tviler på at han har tiden og den politiske energien som trengs.

Ifølge kommentatoren Gil Hofmann, som er tilknyttet den konservative israelske avisen Jerusalem Post, har USA langt fra utspilt sin rolle i regionen.

— USA er fortsatt den eneste spilleren som betyr noe. Alle er i Washington fordi Obama vil ha det slik. Det er den eneste grunnen til at forhandlingene overhodet er kommet i gang, sier Hofman, som imidlertid ikke har mye tiltro til at det kommer til å nytte.

— Det er ikke noe som tyder på at palestinerne er klare til å inngå kompromiss, og jeg synes ikke det er mye som tyder på at Obama vil tvinge dem heller. Så jeg ville tippe at det er rundt 95 prosent sjanse for at dette blir enda en fiasko.

BEGENS TIDENDE/POLITIKEN