I to separate intervjuer ble presidentkandidatene spurt om alt fra politikk til privatliv, og TV-seansen ble en forsmak på den første presidentdebatten i Denver neste onsdag.

Etter de voldelige demonstrasjonene mot den islamkritiske filmen «Innocence of Muslims» er det særlig Midtøsten som har opptatt kandidatene. Romney har gjennomgående vært negativ til Obamas håndtering av krisen, og i natt fortsatte angrepet.

Han anklaget rivalen for å ha vært altfor passiv overfor Assad-regimet i Syria og hevdet dessuten at presidentens «veike» lederskap åpnet for opptøyene som kostet USAs ambassadør til Libya, Chris Stevens, og tre andre amerikanere livet for to uker siden.

Romney har fått mye kritikk for sine angrep mot Obama, særlig i forbindelse med Stevens død. I USA har det tidligere vært sedvane å legge partipolitikk til side i slike situasjoner.

— Vil han ha krig, bør han si det

Selv om ambassadeangrepene rystet amerikanerne, er det få som ønsker større militært nærvær Midtøsten. Amerikanere er krigstrøtte etter Irak og Afghanistan og vil heller ikke bruke mer penger på konflikter i fjerne strøk.

Dette har også preget Obamas utenrikspolitikk. I forkant av fjorårets NATO-operasjon i Libya var han klar på at USA først og fremst skulle ha støtterolle, og om Syria har han vært relativt taus.

Presidenten har dessuten nektet å støtte Israels forslag om gi Iran tidsfrister i forbindelse med landets atomprogram.

Romney har på sin side forfektet en mer kompromissløs linje i Midtøsten. Til «60 Minutes» sa han eksempelvis at Obama har gitt altfor lite støtte til Israel i disputten med Iran.

Det avfeide presidenten tvert:

— Dersom guvernør Romney mener vi skal starte en ny krig, bør han si det rett ut!

- Bør møte Netanyahu

Romney mener også at det er feil av Obama å ikke møte Israels statsminister Benjamin Netanyahu under hovedforsamlingen i FN. Ifølge republikaneren sender dette feil signaler til USAs venner i regionen.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu får ikke noe møte med president Barack Obama når han senere i måneden besøker USA.

— Jeg mener vi bør kommunisere tydligere at Israel er en alliert. En nær alliert. Presidentens avgjørelse om å ikke møte Netanyahu er en tabbe, og i Midtøsten vil det oppfattes som om vi distanserer oss fra våre venner. Det er det motsatte av hva vi bør gjøre, sier han.

Obama svarte at han ikke ville la seg presse til å ta forhastede avgjørelser vedrørende Israel. - Når det gjelder vår sikkerhetspolitikk, er det å ta avgjørelser som gagner det amerikanske folk det eneste jeg føler meg presset til. Jeg kommer til å stenge støyen ute, sa Obama med tydelig referanse til Romneys anklager.

Presidenten understreket imidlertid at han føler seg forpliktet til å videreføre den tette dialogen med Israel.

Svakheter

Barack Obama og Mitt Romney ble også spurt om hva de så på som sine største svakheter. Obama trakk frem valgløftene fra 2008, og at han ikke har klart å gjennomføre alt han lovet.

— Jeg er den første til å innrømme det. Jeg har ikke klart å institusjonalisere den «spiriten» som fikk meg til Washington. På mange områder er jeg ikke engang i nærheten. Det er min største skuffelse, sier han.

Romney ble intervjuet om skattereformen han ønsker å gjennomføre. Massachusetts-guvernøren vil kutte inntektsskatten med 20 prosent og tette smutthull i skatteloven.

Romney foreslår å fjerne andre typer skattelette som kompensasjon og tror ikke amerikanere flest vil merke stort til reformen. Arbeiderklassen vil sannsynligvis oppleve den som en «liten pause», mener han.

— Djevelen ligger i detaljene, engelen i konkret politikk, som i dette tilfellet er å skape flere jobber, sa han.

Forsvarte 14,1 prosent skatt

Den styrtrike forretningsmannen er lenge blitt kritisert for ikke å ville offentliggjøre skatteopplysningene sine. Demokratene mistenker ham for å skjule noe, og mange republikanere mener han burde komme frem med informasjonen for å få slutt på spekulasjonene.

Mitt Romney bøyde seg til slutt for press og slapp flere opplysninger om sine skatteforhold.

Fredag slapp han skatteoppgjøret for 2011, slik han tidligere har lovet. Det viser at han betalte 1,9 millioner dollar i skatt, nesten 11 millioner kroner, av en inntekt på drøye 13 millioner dollar. Det gir en skatteprosent på 14,1 prosent.

I 60 minutes forsvarte han det mange mener er et tynt bidrag til fellesskapet.

— Jeg mener lav skatt er en måte å stimulere til økonomisk vekst. Folk investerer, starter selskaper og skaper jobber, sier han.

- Viderefører Bushs skattepolitikk

Obama anklaget Romney for å videreføre George W. Bushs skattepolitikk. Bush ga skattelette til de rikeste og deregulerte finanssektoren.

— Dette var noe vi prøvde mellom 2001 og 2008, og det fungerte ikke så bra, kommenterte Obama.

Avslutningsvis nektet Mitt Romney for at valgkampanjen hans er i trøbbel. Republikanerne har gjentatte ganger blitt presset på defensiven de siste ukene, og Romney har slitt med å kommunisere budskapet sitt.

Forrige uke måtte han forsvare en uttalelse om at 47 prosent av amerikanerne er gratispassasjerer, som ble smugfilmet og lagt ut på YouTube.

— Det er ikke nødvendig med noen snuoperasjon. Vi driver en effektiv kampanje og mine medarbeidere gjør en veldig god jobb, sa han.

- Unngår det viktigste temaet

USA-forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) mener at presidentkandidatene ikke tok tak i det største problemet USA står overfor: et budsjettunderskudd på over 1000 milliarder dollar og en statsgjeld på rundt 16 000 milliarder dollar.

— Hvordan man skal håndtere dette har vært helt fraværende i valgkampen så langt. Det virker som om kandidatene er redde for å konfrontere velgerne med de økonomiske problemene, sier han.

Ifølge Melby blir USA uansett nødt til å spare penger i årene som kommer, og ett eller annet sted må pengene komme fra. For Republikanerne er det imidlertid uaktuelt å heve skattene, og Demokratene tør ikke røre velferdstilbudene. Derfor styrer presidentkandidatene helst unna hele diskusjonen, noe som overrasker IFS-forskeren.

— Dette handler om USAs fremtid, og det er helt utrolig at det ikke blir debattert. Amerikanere flest vet at situasjonen ikke er holdbar, men det handler om å fordele byrdene på en rettferdig måte, sier han.