SISTE: Ukrainas tidligere statsminister Julia Timosjenko er løslatt fra fengsel, opplyser Timosjenkos talskvinne til nyhetsbyrået AP.

Timosjenko sitter fengslet i den østlige byen Kharkiv. Lørdag formiddag meldte Timosjenkos datter at hun var på vei til byen for å møte sin mor.

Vedtaket om at «Timosjenko skal settes fri umiddelbart i tråd med en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen», ble vedtatt med 322 stemmer.

Nasjonalforsamlingen har i alt 450 medlemmer, men kun 331 hadde registrert at de ville delta på hastemøtet lørdag.

Samme dag ble flere sentrale maktposisjoner inntatt av Timosjenkos nærmeste allierte, blant annet er Oleksandr Turtsjinov blitt valgt til ny leder i nasjonalforsamlingen og parlamentarikeren Arsen Avakov valgt til innenriksminister. Begge tilhører Fedrelandspartiet til Timosjenko.

Meldt seg ut

Dagen etter at president Viktor Janukovitsj og opposisjonen inngikk en avtale for å løse Ukrainas verste krise siden uavhengigheten i 1991, hersket det politisk kaos i landet.

Det var uklart hvor Janukovitsj selv oppholdt seg, men de tomme og ubevoktede kontorene hans i Kiev ble lørdag morgen inntatt av journalister og demonstranter. Også boligen hans utenfor Kiev var tom.

Samtidig har en rekke av Janukovitsjs sentrale støttespillere forlatt det regjerende Regionpartiet, og nasjonalforsamlingens president Volodymyr Rybak har gått av. Han begrunner avgangen med helseproblemer.

I tillegg har både forsvarssjefen og hans nestkommanderende forlatt sine stillinger de siste dagene, i tillegg til at nasjonalforsamlingen har vedtatt å avsette innenriksministeren.

Fredag ble det meldt at 28 av Regionpartiets parlamentarikere har meldt seg ut.

Krever nyvalg innen mai

Opposisjonen i Ukraina har i tre måneder demonstrert i sentrum av Kiev etter at Janukovitsj sa nei til en bred samarbeidsavtale med EU.

Opposisjonsleder Vitalij Klitsjko ba fredag demonstrantene på Uavhengighetsplassen om å godta avtalen som var forhandlet fram med regimet med EUs hjelp, men han ble pepet ut. Demonstrantene nektet å føye seg etter avtalen.

I kaoset lørdag endret Klitsjko tilsynelatende strategi da han ba nasjonalforsamlingen avsette presidenten og utlyse nyvalg senest 25. mai.

— I dag har han forlatt hovedstaden. Flere millioner ukrainere ser bare én mulighet - tidlig valg på president og nasjonalforsamling, sa Klitsjko i nasjonalforsamlingen.

Løslater Timosjenko?

Den tidligere boksemesteren Klitsjko fra partiet UDAR er en av de mest populære opposisjonslederne og har deltatt i alle forhandlingene med myndighetene. Det har også Arsenij Jatsenjuk fra eksstatsminister Julia Timosjenkos parti Batkivsjtsjyna og nasjonalistlederen Oleh Tjahnibok fra partiet Svoboda.

Fredag vedtok de folkevalgte en lov som åpner for at Timosjenko, en av heltene fra oransjerevolusjonen i 2004, kan settes fri fra fengsel.

Opposisjonen har hele tiden ment at dommen mot henne for maktmisbruk mens hun var statsminister, var politisk motivert. Janukovitsj beseiret Timosjenko i presidentvalget i 2010.

- Er i Ukraina

President Viktor Janukovitsj har ikke klart å løse krisen i Ukraina siden den brøt ut i november.

En av hans medarbeidere i Regionpartiet, Anna Herman, sier til nyhetsbyrået UNIAN at han har reist til byen Kharkiv nordøst i landet.

En sentral sikkerhetskilde bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters at presidenten fortsatt er i landet.

— Alt står bra til med ham. Han er i Ukraina, sa kilden, som ikke ville si om presidenten er i hovedstaden Kiev.

Usikker avtale

Janukovitsj inngikk fredag en avtale med opposisjonen om å holde nyvalg, gjeninnføre grunnloven fra 2004 for å begrense presidentens makt og danne en samlingsregjering.

Men det hersket umiddelbart stor usikkerhet om det ville være mulig å gjennomføre avtalen, ettersom 77 mennesker ble drept da voldsbruken tiltok kraftig denne uken.

Ukraina er splittet mellom en det mer russiskvennlige øst, hvor Janukovitsj har størst støtte, og et mer vestvennlig og nasjonalistisk vest.

Landet var delt langs de samme linjene under opprøret i 2004. Omveltningene da åpnet for langt større presse- og ytringsfrihet og et mer aktivt sivilsamfunn, samtidig som befolkningens frykt for å protestere mot myndighetene forsvant.