— Assange ble for egenrådig i sin lederstil, og det var for lite åpenhet og gjennomsiktighet i organisasjonen, både internt og utad. Til slutt ble det for mange interne konflikter. Vi kunne ikke fortsette på den måten, sier den islandske studenten Herbert Snorrason (25).

I sin tid i Wikileaks styrte han organisasjonens chatrom og redigerte feltrapporter fra den amerikanskledede «krigen mot terror» i Afghanistan. Ca. 15.000 av disse dokumentene, hvor navn på sivile afghanere er tatt vekk, er ennå ikke offentliggjort.

- Ryk og reis

20. september forlot han Wikileaks etter å ha lest en e-post fra der australieren Assange gjorde det klart at han og bare han «var hjerte og sjel i denne organisasjonen, dens grunnlegger, filosof, talsmann, originale programmerer, organisator, finansier og alt det andre».

— Vi som var uenige i dette ble bedt om å ryke og reise. Jeg har ikke snakket med Julian Assange siden, sier Snorrason.

Sammen med den tidligere Wikileaks-talsmannen Daniel Domscheit-Berg fra Tyskland og flere andre avhoppere, er han sentral i oppbyggingen av den nye konkurrenten.

Snorrason vil foreløpig ikke si navnet eller hvilket domene nettstedet vil ligge på.

— Det slipper vi når nettstedet er klart om kort tid. For mye offentlighet om prosjektet akkurat nå kan gi oss uønskede startproblemer, sier han og viser til at både serverutleiere og flere finansinstitusjoner i det siste har nektet å samarbeide med Wikileaks.

Mindre lekkasjer

Snorrason gjør det imidlertid klart at det nye nettstedet vil arbeide på en noe annen måte.

— Noe av det Wikileaks har neglisjert det siste året er de mindre, lokale og regionale lekkasjene. Vi ønsker å lage en ny kanal som verdens varslere kan bruke til å få ut sitt budskap. Målet er å trekke til oss grupper og interesseorganisasjoner som jobber på ulike felter, og la dem stå for selve publiseringen av materialet de får inn, sier islendingen.

Han inviterer også til samarbeid med miljøer som driver undersøkende journalistikk.

— Vi som starter nettstedet skal kun stå for oppbyggingen av infrastruktur og sørge for at all kommunikasjon skjer på en sikker og trygg måte for varslerne, legger han til.

Lover åpenhet

25-åringen legger også vekt på at den nye organisasjonen vil være langt mer transparent enn det Wikileaks har vært.

— Når man forlanger åpenhet av andre, er det selvsagt at vi også må være åpne om vår virksomhet. Derfor kommer vi jevnlig til å legge ut rapporter om driften og hvem som finansierer oss, sier han.

Islendingen omtaler det som et stort demokratisk problem at Julian Assange ledet Wikileaks ved å holde kortene tett inntil kroppen, av frykt for at noen skulle lekke hemmeligheter til andre.

Da organisasjonen i sommer fikk krass kritikk fra flere menneskerettighetsorganisasjoner for å ha publisert Afghanistan-rapporter som røpet navn på NATO-informatører og satte deres liv i fare, advarte Snorrason og flere andre Wikileaks-medarbeidere Assange mot å dumpe store mengder Irak-dokumenter på nettet før disse var redigert og kvalitetssjekket.

Mistillit

— Dette ble av Assange tolket som mistillit og ulydighet. Det toppet seg også da sexsaken i Sverige dukket opp, og folk i organisasjonen rådet ham til å tre til side mens saken skulle etterforskes. Jeg var blant dem som mente at han burde ta anklagene alvorlig, og at han burde melde seg for politiet allerede i august, sier Snorrason.

— Hva tror du skjer med Wikileaks nå som Assange er i politiets varetekt i Storbritannia, og om kort tid trolig blir utlevert til Sverige?

— Wikileaks har utvilsomt en solid base med støttespillere, så de vil overleve i en eller annen form. Men jeg vet egentlig ikke hva som foregår i organisasjonen siden jeg jo ikke har hatt noen kontakt med dem siden september, svarer han.

Aftenposten har ringt Wikileaks-talsmann Kristinn Hrafnsson gjentatte ganger de siste dagene for å få kommentar til beskyldningene mot Assanges lederstil, men Hrafnsson har ikke tatt kontakt.