LARS FROM

I går innledet 5000 embetsmenn, ministere og lobbyister et nytt klimatoppmøte i Buenos Aires.

Da Russlands president Vladimir Putin for kort tid siden satte sitt navn på den omstridte klimaavtale fra Kyoto, ble avtalen plutselig en realitet for både mennesker og bedrifter i store deler av verden.

Det er nå et faktum at utslippene av drivhusgasser i de fleste av verdens rike land — unntatt USA og Australia som begge har meldt seg helt ut av Kyoto-avtalen - i 2012 skal være redusert med vel fem prosent målt i forhold til 1990.

Samtidig er det klart at innsatsen kommer til å koste. I hvert fall på kort sikt. Prisen for en global reduksjon av drivhusgasser, som stort sett alle klimaforskere mener er en del av årsaken til at det blir stadig varmere på kloden, vil bli astronomisk.

Til gjengjeld vil prisen for å la være bli langt høyere, mener ekspertene, og konsekvensene uoverskuelige.

De siste årene har rapport etter rapport dokumentert at vårt klima allerede er i full gang med å endre seg, Det er først og fremst utslipp av CO2 fra forbrenning av kull, olje og gass forskerne mener må reduseres.

Halveres innen 2050

1998 er det hittil varmeste året som er målt på kloden, mens 2004 tegner til å komme inn på en fjerdeplass etter 2002 og 2003.

Spesielt de arktiske strøkene er utsatt. Her spår den siste rapporten fra ACIA, Arctic Climate Impact Assessment, en temperaturstigning på fire-syv grader i løpet av dette århundre. Rapporten tegner dessuten et dystert bilde med økt smelting fra isbreene og innlandsisen på Grønland, samt store problemer med hus, veier og flyplasser fordi jorden vil kollapse mange steder når permafrosten tiner. Samtidig har man allerede sett en del av isen omkring Nordpolen smelte. Innen utgangen av dette århundre ventes isbjørnen derfor å være utdødd fordi den er avhengig av havisen.

Oppvarmingen i Arktis foregår dobbelt så raskt som i resten av verden.

Ifølge Kyoto-avtalen er det inntil videre bare de rike landene som er forpliktet til å redusere sine utslipp, mens en rekke av verdens mest folkerike nasjoner som Kina, India og Brasil er holdt helt utenfor.

Målet med klimainnsatsen er å halvere utslippene av drivhusgasser frem mot 2050, så man kan begrense den globale temperaturstigningen til to grader. Kyoto-avtalen krever at det senest i 2005 innledes en prosess der man ser på hva som skal skje i perioden 2008-2012, når Kyoto-avtalens første offisielle virkeperiode utløper. Derfor er prosessen etter 2012 et av hovedpunktene på toppmøtet i Buenos Aires.

OPEC-land snudde

Flere av deltakerlandene vil presse på for å få USA tilbake i arbeidet. Uavhengige eksperter mener holdningen i USA kan gå begge veier. Noen peker på at det på grunn av flere tornadoer og voldsomme orkaner er stigende bekymring over drivhuseffekten, mens andre sier at de mange i kretsen rundt president Bush som har nære bånd til oljeindustrien er likeglade med klimadiskusjonen.

De oljeproduserende landene i OPEC må også møtet i Buenos Aires forsøke å forholde seg til. OPEC-landene har sammen med USA fra starten kjempet imot Kyoto-avtalen og forsøkt å vanne ut kravene. Men etter Ruslands underskrift står de nå i kø for å skrive under.

Kanskje fordi man i de siste hektiske forhandlingene i Kyoto tilføyde i avtalen at de oljeproduserende landene skal ha en form for kompensasjon hvis de mister inntekter fordi verden går vekk fra klimaskadelige brennstoff som olje, kull og gass.

Den formelle dagsorden for møtet i Buenos Aires er preget av en rekke tekniske emner fra det kompliserte Kyoto-regelverket.

n Handelssystemene for staters og bedrifters kjøp og salg av CO2-kvoter skal på plass.

  • Det skal avklares hvor mye opplagringen av CO2 i skoger, trær og liknende skal telle med i industrilandenes klimaregnskaper.
  • Og så skal man ha avtalt hvilke sanksjoner man skal bruke overfor land som ikke lever opp til sine forpliktelser.

Møtet i Buenos Aires slutter 17. desember.