Våpenhvileavtalen med 12 punkter, som landene ble enige om fredag, markerer første gang både Ukraina, Russland og opprørerne har greid å enes om å legge ned våpnene siden militante separatister startet opprøret mot Kiev i april.

Frem til lørdag morgen hadde partene holdt løftet i avtalen som trådte i kraft fredag ettermiddag og ble meklet frem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Samtidig er det lite trolig at Minsk-avtalen er i stand til å tøyle separatistene i Øst-Ukrainas kamp for mer uavhengighet fra Kiev.

Rundt 2600 mennesker er så langt drept i konflikten, ifølge FN.

Nye EU-sanksjoner

Formålet med sanksjonene er å straffe Russland og få landet til å endre sin politikk overfor Ukraina. Flere russiske borgere vil nå bli ilagt reiseforbud og få sine verdier i utlandet frosset.

I tillegg kommer flere olje— og forsvarselskaper til å få innskrenket sin tilgang til de europeiske kapitalmarkedene.

— Dette vil gi EU et effektivt verktøy, heter det i en uttalelse fra EU-president Herman Van Rompuy og EU-kommisjonens leder Manuel Barroso.

De ble enighet om de skjerpede tiltakene fredag kveld, samme dag som Ukraina, Russland og de prorussiske ukrainske opprørerne undertegnet en våpenhvile. Først mandag er det ventet at sanksjonene formelt blir vedtatt.

- Var utålmodige

EU-landene vurderte angivelig å droppe sanksjonene for å gi Russlands president Vladimir Putin en sjanse til å vise at han mener alvor når han sier han vil bidra til å løse konflikten. Men utålmodigheten med Putins tvetydige signaler ble for stor, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

På NATO-toppmøtet i Wales holdt Tysklands statsminister Angela Merkel fredag en pressekonferanse der hun krevde en bekreftelse av at våpenhvilen holder og at Russland trekker sine styrker ut av Ukraina.

— Vi bør derfor forvente at sanksjonene kan bli iverksatt, men med det forbehold at de kan oppheves igjen hvis denne prosessen faktisk finner sted, sa hun.

Også USAs president Barack Obama og den britiske statsministeren David Cameron tok til orde for at sanksjonene burde vedtas selv om partene i Ukraina ble enige om en fredsplan. Begge understreket imidlertid at sanksjonene kan oppheves igjen hvis Russland tydelig viser at landet forsøker å løse krisen i Ukraina.

Obama har gjort det klart at han er forhåpningsfull, men skeptisk til den nye våpenhvileavtalen.

Beholder kontrollen

Fredsplanen som ble undertegnet i Hviterussland, innebærer at opprørerne inntil videre beholder kontrollen over områder der en seksdel av Ukrainas befolkning er bosatt. I tillegg skal planen omfatte et punkt om at Ukraina må forbli nøytralt og klare seg uten forsvarsallianser med andre land.

Putin kan dermed være i ferd med å oppnå et av sine viktigste mål i Ukraina-krisen. En rekke analytikere har forklart hans inngripen i nabolandet med et sterkt ønske om å hindre at Ukraina knytter tettere bånd til Vesten og på sikt blir medlem av NATO.

Oljegiganten Rosneft er et av selskapene som trolig blir rammet av de nye sanksjonene, ifølge EU-kilder.

Det blir trolig også to av Gazproms datterselskaper, men selve gasselskapet blir mest sannsynlig skånet. En rekke EU-land er bekymret for at Russland kan svare på sanksjonene med å trappe ned gasseksporten til Europa i vinter.

Russland var EUs største leverandør av naturgass i fjor, mens Norge lå på andre plass. Norge kan øke eksporten om nødvendig, men ikke nok til å erstatte den russiske gassen hvis Putin skrur igjen kranen og stanser store deler av leveransene.